Verse 1
Moses svarte: 'Men de vil ikke tro på meg, og vil ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke vist seg for deg.'
Verse 2
Herren sa til ham: 'Hva er det du har i hånden?' Han svarte: 'En stav.'
Verse 3
Herren sa: 'Kast den på jorden.' Moses kastet den på jorden, og den ble til en slange. Og Moses flyktet fra den.
Verse 4
Herren sa til Moses: 'Rekk ut hånden og grip den i halen.' Moses rakte ut hånden og grep den, og den ble til en stav i hånden hans.
Verse 5
'For at de skal tro at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.'
Verse 6
Herren sa videre til ham: 'Stikk hånden din inn på brystet.' Han stakk hånden inn på brystet, og da han tok den ut, se, den var spedalsk, hvit som snø.
Verse 7
Så sa han: 'Stikk hånden din tilbake på brystet,' og han stakk hånden tilbake. Da han tok den ut igjen, se, den var blitt som resten av kroppen.
Verse 8
'Hvis de ikke tror deg eller lytter til den første tegns røst, skal de tro den siste tegns røst.'
Verse 9
Og hvis de ikke engang tror disse to tegnene eller lytter til din røst, skal du ta vann fra Nilen og helle det på tørt land. Da vil vannet du tar fra Nilen, bli til blod på jorden.'
Verse 10
Moses sa til Herren: 'Men Herre, jeg er ikke en mann med mange ord, verken før eller etter at du talte til din tjener. For jeg er tung i munnen og tung i tungen.'
Verse 11
Herren sa til ham: 'Hvem har gitt mennesket sin munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren?'
Verse 12
'Gå nå, og jeg vil være med din munn og lære deg hva du skal si.'
Verse 13
Men han sa: 'Å Herre, send en annen, som du vil sende.'
Verse 14
Da ble Herrens vrede opptent mot Moses, og han sa: 'Er ikke din bror Aron, levitten? Jeg vet at han kan tale godt. Han kommer nå for å møte deg, og når han ser deg, vil han glede seg i sitt hjerte.
Verse 15
Du skal tale til ham og legge ordene i hans munn. Jeg vil være med din munn og hans munn og lære dere hva dere skal gjøre.'
Verse 16
'Han skal tale for deg til folket. Han skal være din talsmann, og du skal være som Gud for ham.'
Verse 17
Ta denne staven i din hånd, som du skal gjøre tegnene med.'
Verse 18
Moses dro tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: 'La meg dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever.' Jetro sa til Moses: 'Gå med fred.'
Verse 19
Herren sa til Moses i Midjan: 'Gå tilbake til Egypt, for alle de menn som stod deg etter livet, er døde.'
Verse 20
Moses tok sin kone og sine sønner, lot dem ride på eslene og vendte tilbake til Egypt. Moses tok Guds stav i sin hånd.
Verse 21
Herren sa til Moses: 'Når du går tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de underne for farao som jeg har lagt i din hånd. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke vil la folket gå.'
Verse 22
Du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Verse 23
Jeg sier til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg. Hvis du nekter å la ham gå, se, da vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.'
Verse 24
Men på veien, på herberget, møtte Herren ham og prøvde å drepe ham.
Verse 25
Sippora tok en skarp stein, skar av forhuden på sønnen sin og rørte den ved hans føtter. Hun sa: 'Sannelig, du er en blodbrudgom for meg.'
Verse 26
Så lot han ham være. Hun sa: 'En blodbrudgom på grunn av omskjærelsen.'
Verse 27
Herren sa til Aron: 'Gå ut i ørkenen for å møte Moses.' Han gikk, møtte ham på Guds berg og kysset ham.
Verse 28
Moses fortalte Aron alle Herrens ord som hadde sendt ham og alle tegnene han hadde befalt ham å gjøre.
Verse 29
Moses og Aron gikk og samlet alle de eldste av Israels barn.
Verse 30
Aron talte alle ordene som Herren hadde talt til Moses, og gjorde tegnene for folkets øyne.
Verse 31
Folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres lidelse, bøyde de seg og tilba.