Verse 1
Senere kom Moses og Aron til farao og sa: 'Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk, så de kan holde fest for meg i ørkenen.'
Verse 2
Men farao sa: 'Hvem er Herren, som jeg skulle høre på ham og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og dessuten vil jeg ikke slippe Israel.'
Verse 3
De sa: 'Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, ellers vil han slå oss med pest eller sverd.'
Verse 4
Kongen av Egypt sa til dem: 'Moses og Aron, hvorfor forstyrrer dere folket fra deres arbeid? Gå tilbake til deres pliktbelagte arbeid!'
Verse 5
Og farao sa: 'Se, nå er folket i landet blitt mange, og dere får dem til å hvile fra deres arbeid.'
Verse 6
Samme dag befalte farao slavefogdene og oppsynsmennene over folket og sa:
Verse 7
'Dere skal ikke lenger gi folket halm til å lage murstein som før. La dem gå og samle halm selv.'
Verse 8
'Men dere skal kreve av dem samme mengde murstein som de laget før; dere skal ikke redusere det. For de er late, derfor roper de: La oss gå og ofre til vår Gud.'
Verse 9
'La arbeidet bli tyngre for mennene, så de holder på med det og ikke lytter til løgnaktige ord.'
Verse 10
Da gikk slavefogdene og oppsynsmennene ut og sa til folket: 'Så sier farao: Jeg vil ikke gi dere halm. Gå selv og hent halm hvor dere kan finne det, for deres arbeid skal ikke minske noe.'
Verse 11
Dere skal selv gå og hente halm der dere finner det, for det blir ikke gjort noen innrømmelser i arbeidet deres.
Verse 12
Folket spredte seg over hele Egyptens land for å samle stubb som erstatning for halm.
Verse 13
Slavefogdene drev på dem og sa: 'Fullfør arbeidet deres, hver dag sin kvote, akkurat som da dere hadde halm.'
Verse 14
Og Israels barns oppsynsmenn, som faraos slavefogder hadde satt over dem, ble slått og spurt: 'Hvorfor har dere ikke fullført til i dag den fastsatte mengde murstein som før, både i går og i dag?'
Verse 15
Da kom Israels barns oppsynsmenn og ropte til farao og sa: 'Hvorfor gjør du slik mot dine tjenere?'
Verse 16
'Halm blir ikke gitt til dine tjenere, men de sier til oss: Lag murstein! Se, dine tjenere blir slått, men det er ditt folk som synder.'
Verse 17
Men han svarte: 'Dere er late, dere er late! Derfor sier dere: La oss gå og ofre til Herren.'
Verse 18
'Så gå og arbeid! Halm skal ikke gis dere, men dere skal levere det fastsatte antallet murstein.'
Verse 19
Israels barns oppsynsmenn så seg i en vanskelig situasjon, da det ble sagt til dem: 'Dere skal ikke redusere deres daglige kvote av murstein.'
Verse 20
Da de kom ut fra farao, møtte de Moses og Aron som sto og ventet på dem.
Verse 21
De sa til dem: 'Måtte Herren se på dere og dømme, fordi dere har gjort oss til en styggelse for farao og hans tjenere og satt et sverd i deres hånd til å drepe oss.'
Verse 22
Moses vendte seg tilbake til Herren og sa: 'Herre, hvorfor har du latt denne ulykken komme over dette folket? Hvorfor har du sendt meg?'
Verse 23
'For siden jeg kom til farao for å tale i ditt navn, har han gjort vondt mot dette folket, og du har ikke én gang frelst ditt folk.'