Verse 1
Herren sa til Moses: 'Se, jeg har satt deg som en gud for Farao, og Aron, din bror, skal være din profet.'
Verse 2
Du skal tale alt det jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til Farao, så han lar Israels barn gå ut av sitt land.
Verse 3
Men jeg vil forherde Faraos hjerte, og jeg vil gjøre mange tegn og under i Egypt.
Verse 4
Men Farao vil ikke høre på dere. Da skal jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, Israels barn, ut av Egypt ved store straffedommer.
Verse 5
Egypterne skal forstå at jeg er Herren, når jeg rekker ut min hånd over Egypt og fører Israels barn ut fra blant dem.
Verse 6
Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt dem, akkurat slik gjorde de.
Verse 7
Moses var åtti år gammel og Aron treogåtti år gammel da de talte til Farao.
Verse 8
Herren sa til Moses og Aron:
Verse 9
Når Farao sier til dere: 'Vis et under,' da skal du si til Aron: 'Ta din stav og kast den foran Farao, så skal den bli til en slange.'
Verse 10
Moses og Aron gikk så til Farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron kastet staven sin foran Farao og hans tjenere, og den ble til en slange.
Verse 11
Farao kalte også til seg de vise menn og trollmennene, og Egypts trollmenn gjorde det samme med sine kunster.
Verse 12
Hver av dem kastet sin stav, og de ble til slanger, men Arons stav slukte deres staver.
Verse 13
Men Faraos hjerte forble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Verse 14
Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.'
Verse 15
Gå til Farao om morgenen når han går ut til vannet. Stå og vent på ham ved bredden av Nilen, og ta staven som ble til en slange i hånden din.
Verse 16
Du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg for å si: La mitt folk gå, så de kan tjene meg i ørkenen. Men se, du har hittil ikke hørt.'
Verse 17
'Så sier Herren: På dette skal du vite at jeg er Herren. Se, med staven som jeg har i min hånd, skal jeg slå vannet i Nilen, og det skal bli til blod.'
Verse 18
Fisken i Nilen skal dø, og elven skal stinke. Egypterne skal bli lei av å drikke vann fra Nilen.
Verse 19
Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Ta staven din og rekke hånden ut over Egypts vann, over elvene, kanalene, dammene og alle vannsamlingene, så skal de bli til blod. Blod skal være i hele Egypt, selv i trekarene og steinkarene.'
Verse 20
Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Han løftet staven og slo vannet i Nilen foran Farao og hans tjenere, og alt vannet i Nilen ble til blod.
Verse 21
Fisken i Nilen døde, og elven stinket. Egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen, og det var blod i hele Egypt.
Verse 22
Men Egypts trollmenn gjorde det samme med sine kunster, så Faraos hjerte forble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
Verse 23
Farao vendte seg bort og gikk hjem, og han tok heller ikke dette til hjertet.
Verse 24
Alle egypterne gravde rundt omkring Nilen etter drikkevann, for de kunne ikke drikke vannet fra Nilen.
Verse 25
Sju dager gikk etter at Herren hadde slått Nilen.
Verse 26
Herren sa til Moses: 'Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
Verse 27
Men hvis du nekter å la dem gå, se, da vil jeg plage hele ditt rike med frosker.
Verse 28
Nilen skal vrimle av frosker. De skal komme opp og gå inn i huset ditt, inn i soverommet ditt, opp i sengen din, inn i husene til dine tjenere og folk, inn i ovnene dine og baketrauene dine.
Verse 29
Ja, froskene skal komme opp over deg, folket ditt og alle dine tjenere.'