Verse 1
Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, kanalene og dammene, og få froskene til å stige opp over hele Egyptens land.'
Verse 2
Aron rakte ut hånden over vannet i Egypten, og froskene kom opp og dekket landet.
Verse 3
Tryllekunstnerne gjorde det samme ved hjelp av sine hemmelige kunster, og de fikk froskene til å stige opp over landet.
Verse 4
Farao kalte Moses og Aron til seg og sa: 'Be til Herren at han fjerner froskene fra meg og mitt folk, så skal jeg la folket gå og ofre til Herren.'
Verse 5
Moses sa til Farao: 'Vær så god og ære meg ved å si når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, om å fjerne froskene fra deg og dine hus. Bare i elven skal de bli tilbake.'
Verse 6
Han svarte: 'I morgen.' Moses sa: 'Som du sier, så du skal vite at det ikke er noen som Herren vår Gud.'
Verse 7
Froskene skal forsvinne fra deg, dine hus, dine tjenere og ditt folk. Bare i elven skal de bli tilbake.'
Verse 8
Moses og Aron gikk ut fra Farao, og Moses ropte til Herren om froskene som han hadde brakt over Farao.
Verse 9
Herren gjorde som Moses ba om, og froskene døde i husene, i gårdene og på markene.
Verse 10
De samlet dem i store hauger, og landet stinket.
Verse 11
Da Farao så at det var blitt lettelse, forherdet han sitt hjerte og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.
Verse 12
Herren sa til Moses: 'Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så skal det bli til mygg over hele Egyptens land.'
Verse 13
De gjorde slik, og Aron rakte ut hånden med staven og slo støvet på jorden. Det ble mygg på mennesker og dyr. Alt støvet på jorden ble til mygg over hele Egyptens land.
Verse 14
Tryllekunstnerne prøvde med sine hemmelige kunster å få myggen til å komme, men de kunne ikke. Det var mygg på mennesker og dyr.
Verse 15
Tryllekunstnerne sa til Farao: 'Dette er Guds finger.' Men Faraos hjerte forble forherdet, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
Verse 16
Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp i morgen og still deg foran Farao når han går til vannet, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
Verse 17
For hvis du ikke lar mitt folk gå, skal jeg sende fluesvermer over deg, dine tjenere, ditt folk og dine hus. Husene i Egypten, og også jorden de står på, skal bli fylt av fluesvermer.'
Verse 18
Den dagen vil jeg skille landet Gosen, hvor mitt folk bor, slik at det ikke kommer fluesvermer der, så du kan vite at jeg, Herren, er til stede i landet.'
Verse 19
Jeg vil gjøre et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette skje.'
Verse 20
Herren gjorde som han hadde sagt, og store fluesvermer kom inn i Faraos hus, hans tjeneres hus og hele Egyptens land. Landet ble ødelagt av fluesvermene.'
Verse 21
Farao kalte Moses og Aron til seg og sa: 'Gå og offer til deres Gud i landet.'
Verse 22
Men Moses svarte: 'Det ville ikke være riktig å gjøre slik. Å ofre til Herren vår Gud det som egypterne holder for en styggedom, kunne vi vel ikke gjøre uten at de steinet oss?'
Verse 23
Vi vil gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, slik han har befalt oss.'
Verse 24
Farao sa: 'Jeg vil la dere gå og ofre til Herren deres Gud i ørkenen, bare dere ikke reiser for langt bort. Be for meg.'
Verse 25
Moses sa: 'Nå går jeg bort fra deg og vil be til Herren, så fluesvermene skal forsvinne i morgen fra Farao, hans tjenere og hans folk. Bare Farao må ikke igjen bedra oss og nekte å la folket gå for å ofre til Herren.'
Verse 26
Moses gikk bort fra Farao og ba til Herren.
Verse 27
Herren gjorde som Moses ba om, og han fjernet fluesvermene fra Farao, hans tjenere og hans folk, så det ikke ble en eneste igjen.
Verse 28
Men igjen forherdet Farao sitt hjerte og tillot ikke folket å dra.