Guds eierskap og rettferdighet

1

Og Herrens ord kom til meg og sa:

2

Hva mener dere med dette ordtaket dere bruker om Israels land og sier: ‘Fedrene spiser sure druer, og barnas tenner blir stumpe’?

3

Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal dere aldri mer bruke dette ordtaket i Israel.

4

Alle sjeler tilhører meg. Både sjelen til faren og sjelen til sønnen tilhører meg. Den sjel som synder, den skal dø.

En rettferdig manns gjerninger

5

Men en mann som er rettferdig og gjør rett og rettferdig,

6

og ikke spiser offermat på fjellene og ikke løfter sine øyne til avgudene i Israels hus, ikke besmitter sin nabos hustru og ikke nærmer seg en kvinne under hennes menstruasjonstid,

7

og ikke undertrykker noen, men gir sitt pant tilbake til skyldneren, ikke begår ran, deler sitt brød med den sultne og dekker den nakne med klær,

8

ikke låner ut penger mot renter og ikke tar urimelig profitt, holder sin hånd tilbake fra urett, utøver sann rett mellom mann og mann,

9

følger mine forskrifter og holder mine lover ved å handle rettferdig - slik en mann er rettferdig, han skal sannelig leve, sier Herren Gud.

En voldelig og syndig sønn

10

Men om han får en voldelig sønn som utgyter blod og gjør noen av disse tingene,

11

selv om faren ikke har gjort noen av disse tingene, som spiser offermat på fjellene og besmitter sin nabos hustru,

12

undertrykker den fattige og trengende, begår ran, ikke gir panten tilbake og løfter sine øyne til avgudene og begår avskyelige handlinger,

13

låner ut mot renter og tar urimelig profitt - skulle han da leve? Han skal ikke leve. Han har gjort alle disse avskyelighetene. Han skal sannelig dø. Hans blod skal være over ham.

En rettferdig sønn

14

Men se, om han har en sønn som ser alle de synder faren har gjort, og ser dem og ikke gjør slike ting,

15

ikke spiser offermat på fjellene eller løfter sine øyne til avgudene i Israels hus, ikke besmitter sin nabos hustru,

16

ikke undertrykker noen, gir panten tilbake og ikke begår ran, deler sitt brød med den sultne og dekker den nakne med klær,

17

holder sin hånd tilbake fra urett, ikke tar renter eller urimelig profitt, følger mine lover og går etter mine forskrifter - han skal ikke dø for sin fars synder; han skal sannelig leve.

Individuelt ansvar for synd

18

Faren, derimot, fordi han utøvde vold og ranet sin bror og gjorde det som er galt blant sitt folk, se, han skal dø for sin skyld.

19

Men dere sier: ‘Hvorfor skal ikke sønnen bære sin fars synder?’ Når sønnen har gjort det som er rett og rettferdig, har holdt alle mine forskrifter og handlet etter dem, skal han sannelig leve.

20

Den sjel som synder, den skal dø. Sønnen skal ikke bære farens skyld, og faren skal ikke bære sønnens skyld. Den rettferdiges rettferdighet skal være over ham, og den ondes ondskap skal være over ham.

Omvendelsens kraft

21

Men dersom den onde vender om fra alle sine synder som han har gjort og holder alle mine forskrifter og gjør rett og rettferdig, skal han sannelig leve. Han skal ikke dø.

22

Ingen av de lovbruddene han har gjort skal bli husket mot ham. På grunn av den rettferdighet han har gjort, skal han leve.

23

Har jeg glede av den ondes død, sier Herren Gud, og ikke heller at han vender om fra sine veier og lever?

24

Men når en rettferdig mann vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør alle de avskyelige handlinger som den onde gjør, skal han da leve? Ingen av de rettferdighetene han har gjort, skal bli husket. På grunn av det svik han har begått, og på grunn av den synd han har gjort, skal han dø.

Guds veier kontra Israels veier

25

Men dere sier: ‘Herrens vei er ikke rett.’ Hør nå, Israels hus! Min vei er ikke rett? Er det ikke deres veier som ikke er rette?

26

Når en rettferdig mann vender om fra sin rettferdighet og gjør urett og dør på grunn av det, har han dødd for den urett han har gjort.

27

Og når en ond mann vender om fra den ondskap han har gjort og gjør rett og rettferdig, redder han sitt liv.

28

Fordi han ser og vender om fra alle de syndene han har gjort, skal han sannelig leve. Han skal ikke dø.

29

Men Israels hus sier: ‘Herrens vei er ikke rett.’ Er det mine veier som ikke er rette, Israels hus? Er det ikke heller deres veier som ikke er rette?

Kall til omvendelse

30

Derfor vil jeg dømme dere, Israels hus, hver og en etter hans veier, sier Herren Gud. Vend om og vend dere bort fra alle deres overtredelser, så ikke urettferdighet skal bli for dere til en snublestein.

31

Kast bort fra dere alle overtredelser dere har begått, og skaff dere et nytt hjerte og en ny ånd. Hvorfor vil dere dø, Israels hus?

32

For jeg har ingen glede i døden til den som dør, sier Herren Gud. Derfor, vend om og lev!