Men du, stem i en klagesang over Israels fyrster.

Og si: Hva var din mor? En løvinne blant løver. Hun lå blant unge løver og oppfostret sine unger.

Hun oppfostrerte en av sine unger, som ble en ung løve. Han lærte å fange bytte; han åt mennesker.

Hedningene hørte om ham, og han ble fanget i deres grav; de førte ham med kroker til Egyptens land.

Da hun så at hun ventet forgjeves, og hennes håp var tapt, tok hun en annen av sine unger og gjorde ham til en ung løve.

Og han gikk omkring blant løvene, han ble en ung løve; han lærte å fange bytte, han åt mennesker.

Han ødela deres festninger og la deres byer i grus. Landet og det som var i det, ble øde for hans kraftige brøl.

Da samlet nærliggende folkeslag seg mot ham, og de bredte ut sitt nett over ham; han ble fanget i deres grav.

Og de satte ham i et bur med kroker og førte ham til Babels konge; de satte ham i fangenskap, for at hans røst ikke lenger skulle høres på Israels fjell.

Din mor var som en vinranke, plantet ved vann; fruktbar og frodig var den på grunn av de rikelige vann.

Dens grener ble sterke, egnet for herskers septere; den vokste høy og fikk mange grener, og den syntes høy i sin vekst med sine mange ranker.

Men den ble rykket opp i vrede, kastet til jorden; østvinden tørket dens frukt, dens sterke grener ble brutt av og visnet, ilden fortærte dem.

Nå er den plantet i ørkenen, i et tørt og tørstende land.

Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte dens frukt, så den ikke hadde noen sterk gren igjen, ingen herskers stav. Dette er en klagesang, som skal være en klagesang.