I det tiende året, på den tolvte dagen i den tiende måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød slik:

Menneskesønn, vend ansiktet ditt mot farao, kongen av Egypt, og profeter mot ham og mot hele Egypt.

Tal og si: Så sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, farao, konge av Egypt, den store draken som ligger midt i elvene sine, som sier: 'Elvene tilhører meg, og jeg har laget dem for meg selv.'

Jeg vil sette kroker i kjevene dine og la fiskene i elvene dine henge fast ved skjelettene dine. Jeg skal dra deg opp fra elvene dine, sammen med all fisken som henger fast ved skjelettene dine.

Jeg vil kaste deg ut i ørkenen, deg og alle fiskene i elvene dine. Du skal falle på markens overflate og ikke bli samlet eller begravet. Jeg gir deg til jordens villdyr og himmelens fugler, og de skal ete deg opp.

Da skal alle innbyggerne i Egypt vite at jeg er Herren, fordi du har vært en spinkel sivstokk for Israels hus.

Når de grep deg med hånden, brakk du og rev opp hele skulderen deres. Når de lente seg på deg, brakk du og gjorde alle hoftene deres ustø.

Derfor sier Herren Gud: Se, jeg fører et sverd over deg og utrydder både mennesker og dyr fra deg.

Egyptens land skal bli en ødslig ødemark. Så skal de vite at jeg er Herren. Fordi du har sagt: 'Elvene tilhører meg, og jeg har laget dem.'

Derfor, se, jeg er imot deg og dine elver, og jeg vil gjøre Egyptens land til en ødemark, en ruin fra Migdol til Syene, helt til grensen av Kusj.

Ingen fot av menneske eller dyr skal trå gjennom det, og det skal ikke være bebodd i førti år.

Jeg skal gjøre Egyptens land til en øde ødemark blant øde land, og dens byer skal ligge øde i ført år blant ødelagte byer. Jeg skal spre egypterne blant folkeslagene og spre dem ut gjennom landene.

For så sier Herren Gud: Etter ført år vil jeg samle egypterne fra de folkene der de ble spredt.

Jeg skal bringe tilbake Egyptens fangenskap og føre dem tilbake til Patros land, deres hjemland, og der skal de være et ydmykt kongerike.

Det skal være det laveste riket og ikke lenger opphøye seg over folkene. Jeg vil gjøre dem så små at de ikke hersker over folkene.

Det skal aldri mer være et håp for Israels hus, som minner om synden når de vendte seg til dem. Da skal de vite at jeg er Herren Gud.

I det tjuesjuende året, på den første dagen i den første måneden, kom Herrens ord til meg og lød slik:

Menneskesønn, kong Nebukadnesar av Babylon har fått sitt hær til å utføre et hardt arbeid mot Tyrus. Hver hodebunn har blitt skallet, og hver skulder gnidd. Men hverken han eller hans hær har fått noen lønn fra Tyrus for det arbeidet de utførte.

Derfor sier Herren Gud: Se, jeg vil gi Nebukadnesar, kongen av Babylon, Egyptens land. Han skal ta deres rikdom, plyndre dem og røve dem. Det skal være lønn for hans hær.

For det arbeidet han gjorde mot Tyrus, gir jeg ham Egyptens land som belønning, sier Herren Gud.

Den dagen skal jeg la et horn vokse frem for Israels hus, og jeg vil gi deg åpne lepper midt blant dem. Da skal de vite at jeg er Herren.