Og han sa til meg: «Menneskesønn, et det du finner! Et denne bokrullen, og gå og tal til Israels hus.»

Så åpnet jeg min munn, og han lot meg ete bokrullen.

Og han sa til meg: «Menneskesønn, la din mage ete og fyll dine innvoller med denne bokrullen som jeg gir deg.» Da åt jeg den, og den var i min munn søt som honning.

Og han sa til meg: «Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.»

For du er ikke sendt til et folk med uforståelig språk og tung tale, men til Israels hus.

Ikke til mange folkeslag med uforståelige språk og tunge taler, hvis ord du ikke kan forstå. Sannelig, dersom jeg hadde sendt deg til dem, ville de ha hørt på deg.

Men Israels hus vil ikke høre på deg, for de vil ikke høre på meg. Hele Israels hus har harde panner og stive hjerter.

Se, jeg har gjort ditt ansikt hardt mot deres ansikter og din panne hard mot deres panner.

Som en diamant, hardere enn flint, har jeg gjort din panne. Frykt dem ikke, og vær ikke redd for dem, for de er et opprørsk hus.

Og han sa til meg: «Menneskesønn, alle mine ord som jeg skal tale til deg, ta til hjertet og hør med ørene dine.»

«Gå, kom til de bortførte, til dine folk, og tal til dem. Si til dem: ‘Så sier Herren Gud’, enten de hører eller avstår.»

Da løftet en ånd meg, og jeg hørte bak meg lyden av et veldig brus: «Velsignet er Herrens herlighet fra sitt sted.»

Og jeg hørte lyden av livsvesenernes vinger som rørte ved hverandre, og lyden av hjulene ved siden av dem, og lyden av et veldig brus.

Ånden løftet meg opp og tok meg bort, og jeg gikk i bitterhet, i min ånds harme, og Herrens hånd var sterkt på meg.

Så kom jeg til de bortførte ved Tel-Abib, som bodde ved Khebar-elven, og jeg satt der blant dem i syv dager, forbløffet blant dem.

Men etter syv dager kom Herrens ord til meg og sa:

Menneskesønn, jeg har satt deg som vekter for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.

Når jeg sier til den onde: ‘Du skal dø,’ og du ikke advarer ham og ikke taler for å advare den onde fra hans onde vei for å redde hans liv, da skal den onde dø i sin synd, og jeg vil kreve hans blod av din hånd.

Men hvis du advarer den onde, og han ikke vender seg fra sin ondskap eller fra sin onde vei, da skal han dø i sin synd, men du har berget din sjel.

Og når en rettferdig mann vender seg fra sin rettferdighet og gjør urett, og jeg legger en snublesten for ham, han skal dø. Fordi du ikke advarte ham, skal han dø i sin synd, og hans rettferdige gjerninger skal ikke bli husket, men jeg vil kreve hans blod av din hånd.

Men hvis du advarer den rettferdige om ikke å synde, og han ikke synder, da skal han leve fordi han advarte, og du har berget din sjel.

Herrens hånd var over meg der, og han sa til meg: «Reis deg, gå ut i dalen, og der vil jeg tale med deg.»

Så reiste jeg meg og gikk ut i dalen, og se, Herrens herlighet sto der, lik den herligheten jeg hadde sett ved Khebar-elven. Og jeg falt på mitt ansikt.

Da kom Guds Ånd inn i meg og satte meg på mine føtter. Han talte til meg og sa: «Gå inn og lukk deg inne i ditt hus.»

Og du, menneskesønn, se, de skal binde deg med tau, og du skal bli bundet av dem, og du skal ikke gå ut blant dem.

Jeg vil la tungen din klebe seg til ganen, og du skal bli stum og ikke være en tilretteviser for dem, for de er et opprørsk hus.

Men når jeg taler til deg, vil jeg åpne din munn, og du skal si til dem: ‘Så sier Herren Gud: Den som hører, får høre, og den som ikke hører, får la være,’ for de er et opprørsk hus.