Herrens hånd kom over meg, og ved Herrens Ånd førte han meg ut og satte meg midt i en dal full av ben.

Han førte meg rundt omkring dem, og se, der lå det mange ben i dalen, og de var meget tørre.

Han sa til meg: Menneskesønn, kan disse benene få liv igjen? Jeg svarte: Å, suverene Herre, du vet det.

Da sa han til meg: Profetér over disse benene og si til dem: Dere tørre ben, hør Herrens ord!

Så sier Herren Gud til disse benene: Se, jeg vil la ånd komme inn i dere, så dere blir levende.

Jeg vil gi dere sener og la kjøtt vokse på dere og dekke dere med hud og gi dere ånd, så dere blir levende. Da skal dere forstå at jeg er Herren.

Jeg profeterte som jeg ble befalt. Mens jeg profeterte, kom det en lyd, og plutselig var det en rasling, og benene nærmet seg hverandre, ben til sitt ben.

Jeg så, og se, det kom sener på dem, kjøtt vokste fram og hud dekket dem ovenfra. Men det var ingen ånd i dem.

Da sa han til meg: Profetér til ånden, profetér, menneskesønn, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, ånd, fra de fire vindretninger og blås på disse drepte, så de kan bli levende.

Jeg profeterte som han befalte meg, og ånden kom inn i dem. De ble levende og stod opp på sine føtter, en meget stor hær.

Så sa han til meg: Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. De sier: Våre ben er tørket opp, og vårt håp er gått tapt. Vi er fullstendig avskåret.

Profetér derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, mitt folk, jeg vil åpne deres graver og føre dere opp av deres graver og bringe dere til Israels land.

Dere skal forstå at jeg er Herren når jeg åpner deres graver og fører dere opp av deres graver, mitt folk.

Jeg vil gi dere min ånd, så dere blir levende, og jeg vil la dere være i deres eget land. Da skal dere forstå at jeg, Herren, har talt og utført det, sier Herren.

Herrens ord kom til meg:

Og du, menneskesønn, ta en pinne og skriv på den: 'For Juda og for Israels barn, hans følgesvenner'. Så ta en annen pinne og skriv på den: 'For Josef - Efraims stamme og alle Israels hus, hans følgesvenner'.

Sett dem sammen til én pinne for deg, slik at de blir én i din hånd.

Når ditt folks barn sier til deg: 'Vil du ikke fortelle oss hva du mener med dette?'

da skal du si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Josefs pinne, som er i Efraims hånd, og de stammene av Israel som hører til ham, og jeg setter dem sammen med Judas pinne og gjør dem til én pinne; de skal bli én i min hånd.

De pinnene du skriver på, skal være i din hånd for øynene på dem.

Og du skal si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg tar Israels barn blant folkene hvor de er gått bort, og samler dem fra alle kanter og fører dem til deres eget land.

Jeg gjør dem til ett folk i landet, på Israels fjell, og én konge skal være konge over dem alle. De skal ikke lenger være to folk og ikke lenger være delt i to riker.

De skal ikke gjøre seg urene mer med sine avguder og styggedommer og alle sine overtredelser. Jeg vil frelse dem fra alle deres boliger hvor de har syndet og rense dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lovbud og overholde mine forskrifter og gjøre etter dem.

De skal bo i det landet jeg ga min tjener Jakob, hvor deres fedre bodde. Der skal de bo, de og deres barn og deres barnebarn, for evig, og min tjener David skal være deres fyrste til evig tid.

Jeg slutter en fredspakt med dem. En evig pakt skal det være med dem. Jeg skal plante dem og gjøre dem mange, og jeg vil sette min helligdom midt iblant dem for alltid.

Min bolig skal være over dem, og jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.

Folkene skal kjenne at jeg er Herren som helliger Israel, når min helligdom er i deres midte for alltid.