Verse 1
Så førte han meg tilbake til inngangen av huset. Og se, det kom vann ut fra under terskelen av huset mot øst, for husets fremside vendte mot øst. Vannet fløt ned fra høyre side av huset, sørover fra alteret.
Verse 2
Så førte han meg ut gjennom den nordre porten og rundt utsiden til den ytre porten som vender mot øst. Og se, der fløt vannet fra høyre side.
Verse 3
Da mannen gikk østover med en målesnor i hånden, målte han tusen alen og lot meg vasse gjennom vannet, som nådde opp til anklene.
Verse 4
Så målte han tusen alen til og lot meg vasse gjennom vannet, og det nådde opp til knærne. Enda en gang målte han tusen alen, og lot meg vasse gjennom vannet, som nådde opp til hoftene.
Verse 5
Så målte han tusen alen til, men nå var det en bekk som jeg ikke kunne vasse gjennom, for vannet var steget, det var vann å svømme i, en bekk som man ikke kunne krysse.
Verse 6
Og han sa til meg: 'Har du sett dette, menneskesønn?' Så førte han meg tilbake til elvebredden.
Verse 7
Da jeg kom tilbake, så jeg at det var meget mange trær på begge sider av elven.
Verse 8
Han sa til meg: 'Dette vannet strømmer mot den østlige sletten og går ned til Araba. Det løper ut i Dødehavet, og vannet i sjøen blir friskt når det renner ut i den.
Verse 9
Og hver levende skapning som myldrer overalt der elven renner, skal få liv. Det skal være meget mange fisk, for når dette vannet kommer dit, blir vannet friskt, og alt skal leve der elven renner.
Verse 10
Det skal stå fiskere langs kysten, fra En-Gedi til En-Eglaim. Deres nett skal tørkes på klippene. Det skal være fisk av mange slag, som fiskene i det store havet, store mengder.
Verse 11
Men sumpene og myrene skal ikke bli friske, de skal overlates til salt.
Verse 12
Ved elven skal det vokse alle slags frukttrær på begge sider. Deres løv skal ikke visne, og deres frukt skal ikke ta slutt. Hver måned skal de bære ny frukt, for vannet som flyter til dem kommer fra helligdommen. Deres frukt skal være til mat og deres blad til medisin.
Verse 13
Så sier Herren Gud: Dette er grensen som dere skal dele ut landet etter, som arv til de tolv Israels stammer. Josef skal ha to deler.
Verse 14
Dere skal arve det, hver mann likt med sin bror, ettersom jeg har løftet hånden og sverget å gi det til deres fedre. Dette land skal falle til dere som arv.
Verse 15
Dette er landets grense mot nord: Fra det store havet langs veien til Hetlon, til man kommer til Zedad,
Verse 16
Hamath, Berota, Sibraim, som ligger mellom grensen til Damaskus og grensen til Hamath, til Hazar-hattikon som ligger ved grensen til Hauran.
Verse 17
Grensen fra havet skal gå til Hazar-Enon, grensen til Damaskus Nordover og grensen til Hamath. Dette er nordgrensen.
Verse 18
Mot østgrensen skal dere måle mellom Hauran og Damaskus og mellom Gilead og Israels land, langs Jordan, fra grensen til østlige havet. Dette er østgrensen.
Verse 19
Sørgrensen skal gå fra Tamar til vannene ved Meribot-Kadesj, langs bekken til det store havet. Dette er sørgrensen, mot Teman.
Verse 20
På vestsiden skal grensen gå langs det store havet, fra grensen til man kommer rett frem mot Hamath. Dette er vestgrensen.
Verse 21
Dere skal dele dette land mellom dere etter Israels stammer.
Verse 22
Det skal skje at dere skal gi det som arv til dere selv og til de fremmede som bor blant dere, som har født barn blant dere. De skal være som en innfødt blant Israels barn. De skal ha arv sammen med dere blant Israels stammer.
Verse 23
Og det skal skje at i den stammen hvor den fremmede bor, der skal dere gi ham hans arv, lyder Herrens ord.