Da den sjuende måneden kom og Israels barn var i byene, samlet folket seg som en mann til Jerusalem.

Jeshua, Jozadaks sønn, reiste seg da sammen med sine brødre prestene og Serubabel, Sjealtiels sønn, og han brødre. De bygde Israels Guds alter for å ofre brennoffer på det, som det er skrevet i Mose, Guds manns lov.

De reiste alteret på dets fundamenter, til tross for frykt for folkeslagene i landene omkring, og de ofret brennoffer til Herren, både morgen- og kveldsoffer.

De feiret løvhyttefesten som det er skrevet, og de ofret daglige brennofre etter det fastsatte antall, som er foreskrevet for hver dag.

Etter dette fortsatte de med de daglige brennofre, ofrene for de nye månene og for alle Herrens hellige høytider, samt alle de frivillige offergaver som ble gitt til Herren.

Fra den første dagen i den sjuende måneden begynte de å ofre brennofre til Herren, selv om Herrens tempel ennå ikke var lagt grunnstein til.

De ga penger til steinhoggerne og tømmermennene, og mat, drikke og olje til sidonierne og tyrerne for å bringe sedertre fra Libanon til havnen i Jaffa, etter tillatelse fra Kyros, kongen av Persia.

I det andre året etter deres ankomst til Guds hus i Jerusalem, i den andre måneden, begynte Serubabel, Sjealtiels sønn, og Jeshua, Jozadaks sønn, sammen med resten av deres brødre, prestene og levittene, og alle de som var kommet tilbake fra fangenskapet til Jerusalem. De satte levittene, fra tjue år og oppover, til å lede arbeidet med Herrens hus.

Jeshua med sine sønner og brødre, Kadmiel og hans sønner, som var Juda etterkommere, sto sammen for å lede arbeiderne på Guds hus, sammen med Henadads sønner og deres brødre, levittene.

Da bygningsmennene la grunnvollen til Herrens tempel, stilte de prestene, kledd i sine klær, med trompeter, og levittene, Asafs sønner, med cymbaler, for å prise Herren etter anvisningene fra David, Israels konge.

De sang vekselvis med lovprisning og takksigelser til Herren, fordi han er god og hans miskunnhet varer til evig tid over Israel. Hele folket ropte høyt med jubelpris til Herren, fordi grunnvollen til Herrens hus var lagt.

Men mange av prestene, levittene og overhodene for familiene, de eldre som hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så at grunnvollene til dette huset var lagt. Mange ropte høyt av glede.

Ingen kunne skille lyden av gledesskrikene fra lyden av folkets gråt, for folket ropte med høy røst, og lyden hørtes langt borte.