Hele jorden hadde ett språk og felles ord.

Da de dro østover, fant de en dal i landet Shinar og bosatte seg der.

De sa til hverandre: 'Kom, la oss lage murstein og brenne dem godt.' De brukte murstein som stein og jordbek som mørtel.

Så sa de: 'Kom, la oss bygge oss en by med et tårn som når opp til himmelen, så vi kan gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt utover hele jorden.'

Herren steg ned for å se på byen og tårnet menneskene var i ferd med å bygge.

Herren sa: 'Se, de er ett folk og har alle samme språk. Dette er bare begynnelsen på det de vil gjøre. Nå vil ingenting være umulig for dem som de har bestemt seg for å gjøre.'

Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk, så de ikke forstår hverandres tale.'

Så spredte Herren dem derfra utover hele jorden, og de sluttet å bygge byen.

Derfor ble den kalt Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk, og derfra spredte Herren dem utover hele jorden.

Dette er etterkommerne til Sem: Da Sem var hundre år gammel, fikk han sønnen Arpakshad to år etter vannflommen.

Etter at Sem hadde fått Arpakshad, levde han enda fem hundre år og fikk sønner og døtre.

Da Arpakshad var trettifem år gammel, fikk han sønnen Sjelah.

Etter at Arpakshad hadde fått Sjelah, levde han enda fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Da Sjelah var tretti år gammel, fikk han sønnen Eber.

Etter at Sjelah hadde fått Eber, levde han enda fire hundre og tre år og fikk sønner og døtre.

Da Eber var trettifire år gammel, fikk han sønnen Peleg.

Etter at Eber hadde fått Peleg, levde han enda fire hundre og tretti år og fikk sønner og døtre.

Da Peleg var tretti år gammel, fikk han sønnen Re'u.

Etter at Peleg hadde fått Re'u, levde han enda to hundre og ni år og fikk sønner og døtre.

Da Re'u var trettito år gammel, fikk han sønnen Serug.

Etter at Re'u hadde fått Serug, levde han enda to hundre og sju år og fikk sønner og døtre.

Da Serug var tretti år gammel, fikk han sønnen Nahor.

Etter at Serug hadde fått Nahor, levde han enda to hundre år og fikk sønner og døtre.

Da Nahor var ni og tyve år gammel, fikk han sønnen Terah.

Etter at Nahor hadde fått Terah, levde han enda hundre og nitten år og fikk sønner og døtre.

Da Terah var sytti år gammel, fikk han sønnene Abram, Nahor og Haran.

Dette er etterkommerne til Terah: Terah fikk sønnene Abram, Nahor og Haran. Haran fikk sønnen Lot.

Haran døde før sin far Terah i sitt hjemland Ur i Kaldea.

Abram og Nahor tok seg koner. Abrams kone het Sarai, og Nahors kone het Milka. Hun var datter av Haran, som var far til Milka og Jiska.

Sarai var barnløs, hun hadde ingen barn.

Terah tok med seg sønnen Abram, barnebarnet Lot, som var sønn av Haran, og svigerdatteren Sarai, som var Abrams kone, og de dro sammen fra Ur i Kaldea for å dra til Kanaan. Men da de kom til Harran, slo de seg ned der.

Terahs dager ble to hundre og fem år. Terah døde i Harran.