Verse 1
Herren sa til Abram: 'Dra ut fra ditt land, fra din slekt og fra din fars hus til det landet jeg skal vise deg.'
Verse 2
Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal være til velsignelse.
Verse 3
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.
Verse 4
Og Abram dro av sted som Herren hadde sagt til ham, og Lot gikk med ham. Abram var 75 år gammel da han dro ut fra Haran.
Verse 5
Abram tok Sarai, sin kone, og Lot, sin brorsønn, og all rikdommen de hadde samlet seg, og alle folkene de hadde fått i Haran. De satte av sted til Kanaans land og kom til Kanaans land.
Verse 6
Abram dro gjennom landet til stedet Sikem, til More-eika. Kanaanittene var da i landet.
Verse 7
Herren åpenbarte seg for Abram og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet.' Da bygde han et alter der for Herren, som hadde vist seg for ham.
Verse 8
Deretter flyttet han videre til fjellene øst for Betel og slo opp teltet sitt, med Betel i vest og Ai i øst. Der bygde han et alter for Herren og påkalte Herrens navn.
Verse 9
Så brøt Abram opp og vandret videre mot Negev.
Verse 10
Det ble hungersnød i landet, og Abram dro ned til Egypt for å bo der en stund, for hungersnøden var hard i landet.
Verse 11
Da han nærmet seg Egypt, sa han til Sarai, sin kone: 'Hør, nå vet jeg at du er en vakker kvinne.'
Verse 12
Når egypterene ser deg, vil de si: 'Dette er hans kone.' Da vil de drepe meg, men la deg leve.
Verse 13
Si derfor at du er min søster, så det kan gå meg vel for din skyld, og så jeg kan beholdes i live på grunn av deg.
Verse 14
Da Abram kom til Egypt, så egypterene at kvinnen var meget vakker.
Verse 15
Også faraos hoffmenn så henne og roste henne for farao. Kvinnen ble hentet til faraos hus.
Verse 16
På grunn av henne gjorde han vel mot Abram, og Abram fikk får, storfe, esler, slaver og slavekvinner, eselhopper og kameler.
Verse 17
Men Herren slo farao og hans hus med store plager på grunn av Sarai, Abrams kone.
Verse 18
Da kalte farao Abram til seg og sa: 'Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din kone?'
Verse 19
Hvorfor sa du: 'Hun er min søster'? Slik tok jeg henne til kone. Nå, her er din kone. Ta henne og gå!'
Verse 20
Så gav farao noen menn befaling om å sende ham av sted med hans kone og alt det han eide.