Så dro Abram opp fra Egypt, han og hans kone og alt han eide, og Lot var med ham, til Negev.

Og Abram var meget rik på buskap, sølv og gull.

Han fortsatte sine reiser fra Negev til Betel, til det stedet hvor hans telt hadde stått i begynnelsen, mellom Betel og Ai.

Til stedet med alteret som han hadde laget der i begynnelsen, og Abram påkalte Herrens navn der.

Og også Lot, som dro med Abram, hadde buskap, kveg og telt.

Landet klarte ikke å bære dem mens de bodde sammen, for deres eiendeler var så store at de ikke kunne bo sammen.

Og det oppsto strid mellom Abrams gjetere og Lots gjetere. Kanaanittene og perisittene bodde da i landet.

Da sa Abram til Lot: «La det ikke være strid mellom meg og deg eller mellom mine gjetere og dine gjetere, for vi er brødre.»

Hele landet ligger foran deg! La oss skilles. Hvis du går til venstre, vil jeg gå til høyre, og hvis du går til høyre, vil jeg gå til venstre.»

Lot løftet blikket og så hele Jordansletten, at den var vannrik overalt, før Herren ødela Sodom og Gomorra. Den var som Herrens hage, som landet Egypt mot Soar.

Så valgte Lot hele Jordansletten for seg selv, og Lot dro østover. De skilte lag, den ene fra den andre.

Abram bosatte seg i Kanaans land mens Lot bodde i byene i sletten og slått opp sine telt nær Sodoma.

Men folkene i Sodoma var onde og syndige mot Herren i stor grad.

Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: «Løft nå blikket og se fra stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest.»

For hele landet du ser, vil jeg gi til deg og din ætt for evig.

Jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden; hvis noen kan telle jordens støv, da skal også din ætt telles.

Stå opp og vandre gjennom landet i hele dets lengde og bredde, for jeg vil gi det til deg.

Deretter flyttet Abram teltet sitt og bodde ved Mamres eikelund, som er i Hebron, og der bygde han et alter for Herren.