Sarai, Abrams kone, fødte ham ikke noen barn. Hun hadde en egyptisk slavekvinne som het Hagar.

Sarai sa til Abram: «Se, Herren har hindret meg fra å føde barn. Gå inn til min slavekvinne, kanskje jeg kan få barn gjennom henne.» Abram hørte på Sarais ord.

Sarai, Abrams kone, tok Hagar, den egyptiske slavekvinnen, etter at Abram hadde bodd ti år i Kanaans land og ga henne som kone til Abram.

Han gikk inn til Hagar, og hun ble med barn. Da hun så at hun var blitt gravid, begynte hun å forakte sin frue.

Sarai sa til Abram: «Du er ansvarlig for den uretten som rammer meg. Jeg ga min slavekvinne i dine armer, og nå som hun ser at hun er blitt gravid, forakter hun meg. La Herren dømme mellom meg og deg.»

Abram svarte Sarai: «Din slavekvinne er i din makt, gjør med henne som du synes er best.» Da behandlet Sarai henne hardt, og hun flyktet fra henne.

Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Shur.

Han sa: «Hagar, Sarais slavekvinne, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen?» Hun svarte: «Jeg flykter fra min frue Sarai.»

Herrens engel sa til henne: «Gå tilbake til din frue og underkast deg henne.»

Herrens engel sa også til henne: «Jeg vil gi deg en stor slekt som ingen kan telle, så mange skal de bli.»

Herrens engel sa videre: «Du er med barn og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt om din nød.

Han skal bli som en vill asen, med sin hånd mot alle og alles hånd mot ham, og han skal bo for seg selv øst for alle sine brødre.

Da gav hun Herren som hadde talt til henne, navnet: «Du er en Gud som ser meg,» for hun sa: «Har jeg virkelig sett ham som ser meg?»

Derfor kaller de brønnen Bersjeba-lahai-roi. Den ligger mellom Kadesj og Bered.

Hagar fødte Abram en sønn, og Abram kalte sønnen som Hagar fødte, Ismael.

Abram var åttiseks år gammel da Hagar fødte Ismael til ham.