Herren viste seg for ham ved Mamres eikelund mens han satt i teltåpningen midt på den heteste delen av dagen.

Han løftet blikket og så tre menn som sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltåpningen for å møte dem og bøyde seg til jorden.

Han sa: 'Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vennligst gå ikke forbi din tjener.'

La det bli hentet litt vann, slik at dere kan vaske føttene og hvile dere under treet.

La meg hente litt brød, slik at dere kan styrke dere før dere går videre, siden dere har kommet forbi deres tjener. De svarte: 'Gjør som du har sagt.'

Så hastet Abraham inn i teltet til Sara og sa: 'Skynd deg, kna tre seah fint mel og bak kaker.'

Så løp Abraham bort til buskapen, tok en ung og fin kalv og ga den til tjeneren, som skyndte seg å tilberede den.

Han hentet smør, melk og kalven som han hadde tilberedt, og satte det foran dem. Og han sto ved dem under treet mens de spiste.

Da sa de til ham: 'Hvor er Sara, din kone?' Han svarte: 'Hun er i teltet.'

Da sa han: 'Jeg vil visselig komme tilbake til deg ved denne tid neste år, og se, din kone Sara skal ha en sønn.' Sara lyttet ved teltåpningen, som var bak ham.

Abraham og Sara var gamle, langt opp i årene, og Sara hadde sluttet å ha det som kvinner pleier å ha.

Sara lo i sitt hjerte og sa: 'Skal jeg ha nytelse nå som jeg er blitt gammel, og min herre er også gammel?'

Da sa Herren til Abraham: 'Hvorfor lo Sara og sa: Skal jeg virkelig føde barn nå som jeg er gammel?'

Er noe umulig for Herren? På den fastsatte tiden vil jeg vende tilbake til deg, ved denne tid neste år, og Sara skal ha en sønn.

Men Sara nektet og sa: 'Jeg lo ikke,' for hun var redd. Men han sa: 'Nei, du lo.'

Da brøt mennene opp derfra og så ut over Sodom. Abraham gikk sammen med dem for å følge dem på vei.

Herren sa: 'Skal jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre?'

Abraham skal visselig bli en stor og mektig nasjon, og i ham skal alle jordens nasjoner velsignes.

For jeg har kjent ham, slik at han skal befale sine sønner og sitt hus etter seg om å holde Herrens vei, å gjøre rettferdighet og rett, slik at Herren kan bringe over Abraham hva han har lovet ham.

Så sa Herren: 'Ropet fra Sodom og Gomorra er virkelig stort, og deres synd er meget tung.'

Jeg vil gå ned og se om de virkelig har gjort alt etter ropet som har nådd meg; hvis ikke, vil jeg vite det.

Mennene vendte seg bort og dro mot Sodom, men Abraham sto fortsatt for Herren.

Abraham trådte fram og sa: 'Vil du virkelig ødelegge den rettferdige sammen med den urettferdige?'

Kanskje finnes det femti rettferdige i byen. Vil du virkelig ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?

Langt derifra for deg å gjøre noe slikt, som å la den rettferdige omkomme sammen med den urettferdige, og at den rettferdige skal være som den urettferdige! Langt derifra! Skal ikke hele jordens Dommer gjøre rett?

Så sa Herren: 'Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoms by, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.'

Abraham svarte og sa: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren, enda jeg er støv og aske.'

Kanskje mangler det fem av de femti rettferdige. Vil du ødelegge hele byen for mangel av fem? Han sa: 'Jeg vil ikke ødelegge den hvis jeg finner førtifem der.'

Han talte videre til ham og sa: 'Kanskje finnes det førti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det for de førtis skyld.'

Så sa han: 'La ikke Herren bli vred, men jeg vil tale. Kanskje finnes det tretti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke gjøre det hvis jeg finner tretti der.'

Så sa han: 'Se nå, jeg har tatt meg på å tale til Herren. Kanskje finnes det tjue der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tjues skyld.'

Da sa han: 'La ikke Herren bli vred, og jeg vil tale kun denne ene gangen. Kanskje finnes det ti der.' Han svarte: 'Jeg vil ikke ødelegge den for de tis skyld.'

Så gikk Herren bort, da han var ferdig med å tale med Abraham, og Abraham vendte tilbake til sitt sted.