De to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt i Sodomas port. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.

Han sa: 'Mine herrer, vær så snill og ta inn i deres tjeners hus, og overnatt der og vask føttene deres. Så kan dere stå opp tidlig og fortsette på veien deres.' Men de sa: 'Nei, vi skal overnatte på torget.'

Men han presset dem sterkt, så de vendte om og gikk inn i huset hans. Han laget et måltid for dem og bakte usyrede brød, og de spiste.

Før de la seg, omringet mennene i byen, mennene fra Sodoma, huset, både unge og gamle, hele folket fra hvert støttested.

De ropte til Lot og sa til ham: 'Hvor er mennene som kom til deg i natt? Før dem ut til oss så vi kan kjenne dem.'

Lot gikk ut til dem ved døren, lukket døren bak seg,

og sa: 'Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke så ille ting.'

Se, jeg har to døtre som ikke har kjent en mann. La meg få føre dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i øynene deres. Men ikke gjør noe mot disse mennene, for de er kommet under skyggen av mitt tak.'

Men de sa: 'Gå til side!' Og de sa videre: 'Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og han vil nå være dommer over oss! Nå skal vi gjøre verre med deg enn med dem.' De presset kraftig på mannen, Lot, og kom nær for å bryte ned døren.

Men mennene rakte ut hånden, trakk Lot inn i huset til dem og lukket døren.

De slo mennene som var ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de ble slitne av å lete etter døren.

Mennene sa til Lot: 'Har du noen andre her? Svigersønner, sønner, døtre eller noen andre i byen som tilhører deg, før dem ut av dette stedet,

for vi vil ødelegge dette stedet. Herrens rop mot det har blitt så stort at Herren har sendt oss for å ødelegge det.'

Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, de som skulle gifte seg med hans døtre, og sa: 'Reis dere, gå ut av dette stedet, for Herren skal ødelegge byen!' Men det syntes som om han spøkte for sine svigersønner.

Da morgenen gryte, skyndte englene på Lot og sa: 'Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal omkomme på grunn av byens skyld.'

Mens han nølte, tok mennene ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herrens barmhjertighet var over ham. De førte ham ut og satte ham utenfor byen.

Da de hadde ført dem ut, sa en: 'Flykt for ditt liv. Ikke se deg tilbake og ikke stans noe sted i sletten. Flykt til fjellene, for at du ikke skal bli ødelagt.'

Lot sa til dem: 'Ikke så, min herre!

Din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist meg stor godhet ved å spare mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene; ulykken vil innhente meg og jeg vil dø.

Se, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg flykte dit - er den ikke liten? - så min sjel kan leve.'

Han sa til ham: 'Se, jeg har gitt deg tillatelse til dette også; jeg vil ikke ødelegge den byen du taler om.

Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du når frem dit.' Derfor ble byen kalt Soar.

Solen hadde steget over landet da Lot kom til Soar.

Da lot Herren svovel og ild regne over Sodoma og Gomorra, fra Herren ut av himmelen.

Han ødela disse byene og hele slätten, alle innbyggerne i byene og alt som vokste på jorden.

Men Lots kone så seg tilbake, og hun ble en saltstøtte.

Abraham sto tidlig opp om morgenen og gikk til det stedet hvor han hadde stått foran Herren.

Han så ned mot Sodoma og Gomorra og på hele sletten, og se, røken steg opp fra landet som røken fra en smelteovn.

Så skjedde det, da Gud ødela byene på sletten, at Gud husket Abraham, og han sendte Lot ut fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.

Lot dro opp fra Soar og bosatte seg i fjellene med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule med sine to døtre.

Den eldste sa til den yngste: 'Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet til å komme til oss på den vanlige måten.'

Kom, la oss gi vår far vin å drikke og ligge med ham, så vi kan bevare vår fars slekt gjennom vår far.'

De lot sin far drikke vin den natten, og den eldste gikk inn og la seg med sin far. Han merket ikke da hun la seg eller sto opp.

Neste dag sa den eldste til den yngste: 'Se, jeg lå med min far i går kveld. La oss gi ham vin å drikke i natt igjen, og du kan gå inn og ligge med ham, så vi kan bevare vår fars slekt gjennom vår far.'

De lot sin far drikke vin den natten også. Den yngste sto opp og la seg med ham, og han merket heller ikke da hun la seg eller sto opp.

Således ble Lots to døtre gravide med sin far.

Den eldste fødte en sønn og kalte ham Moab. Han er stamfar til Moabittene til denne dag.

Den yngste fødte også en sønn, og hun kalte ham Ben-Ammi. Han er stamfar til Ammonittene til denne dag.