Slik ble himmelen og jorden fullført, med hele deres mangfold.

På den sjuende dagen fullendte Gud sitt verk som han hadde gjort, og hvilte på den sjuende dagen fra hele dets arbeide som han hadde gjort.

Gud velsignet og helliget den sjuende dagen, fordi på den hvilte han fra hele sitt verk som Gud hadde skapt og gjort.

Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapts, på den dagen Herren Gud laget jorden og himmelen.

Det var enda ingen busk på marken og ingen urt var begynt å spire fram på jorden, for Herren Gud hadde ikke latt det regne over jorden, og det fantes ingen menneske til å dyrke marken.

Men damp steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.

Så formet Herren Gud mennesket av jordens støv og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende skapning.

Herren Gud plantet en hage i Eden, i øst, og der satte han mennesket som han hadde formet.

Herren Gud lot alle slags trær vokse opp fra jorden - behagelige å se på og gode å spise av. Midt i hagen var livets tre og treet til kunnskap om godt og ondt.

En elv rant ut fra Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg i fire hovedelver.

Den første elven heter Pishon og flyter rundt hele landet Havila, hvor det finnes gull.

Gullet i dette landet er godt; der finnes også bedolah-harpiks og onyksstein.

Den andre elven heter Gihon, som flyter rundt hele landet Kusj.

Den tredje elven heter Tigris og flyter øst for Assur. Den fjerde elven er Eufrat.

Herren Gud tok mennesket og plasserte det i Edens hage for å dyrke og passe den.

Herren Gud ga mennesket dette budet: «Du kan fritt spise av alle trærne i hagen.

Men av treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du dø.»

Herren Gud sa: «Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en helper som passer for ham.»

Herren Gud formet alle markens dyr og alle fuglene under himmelen av jorden. Han førte dem til mennesket for å se hva det ville kalle dem, og det mennesket kalte hvert levende vesen, det ble dets navn.

Mennesket ga navn til alt buskapen, fuglene under himmelen og alle markens dyr, men for seg selv fant mennesket ingen helper som passet for ham.

Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mennesket, og det sov. Han tok ett av dets ribben og lukket igjen med kjøtt.

Av ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne og førte henne til mannen.

Og mannen sa: «Denne gang er det ben av mine ben og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal kalles kvinne, for av mannen er hun tatt.»

Derfor skal en mann forlate sin far og mor og holde seg til sin kone, og de skal bli én kropp.

Mannen og hans kone var begge nakne, og de skammet seg ikke.