Abraham var nå gammel, av høy alder, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.

Da sa Abraham til sin tjener, den eldste i hans hus, som rådet over alt han eide: «Legg din hånd under min hofte.

Jeg vil ta ed på deg ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, blant hvem jeg bor.

Men du skal gå til mitt land og til min slekt og hente en kone til min sønn Isak.»

Tjeneren sa til ham: «Kanskje kvinnene ikke vil følge meg til dette landet. Skal jeg da ta din sønn tilbake til landet du kom fra?»

Abraham sa til ham: «Pass deg for å ta min sønn dit tilbake.

Herren, himmelens Gud, som tok meg fra mitt fars hus og fra mitt fødeland og som talte til meg og sverget til meg og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet,' han skal sende sin engel foran deg, så du kan få en kone til min sønn derfra.

Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, så er du fri fra denne eden. Bare du ikke tar min sønn dit tilbake.»

Tjeneren la sin hånd under hoften til Abraham, sin herre, og sverget på denne saken.

Tjeneren tok ti av sin herres kameler og gikk av sted, og hadde med seg alle slags gode gaver fra sin herre, og han dro til Aram-Naharaim, til Nahors by.

Han lot kamelene knele utenfor byen ved vannbrønnen om kvelden, når kvinnene kommer ut for å hente vann.

Han sa: «Herre, min herre Abrahams Gud, la det skje for meg i dag og vis miskunn mot min herre Abraham.

Se, her står jeg ved vannkilden, og byens døtre kommer ut for å hente vann.

Og la det skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Bøy krukken din, så jeg kan drikke,' og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' la henne være den du har utvalgt til din tjener Isak. Da vil jeg vite at du har vist miskunn mot min herre.»

Før han var ferdig med å tale, se, da kom Rebekka, datter av Betuel, Milkas sønn, kona til Nahor, Abrahams bror, med sin krukke på skulderen.

Ungjenta var meget vakker å se til, en jomfru som ingen mann hadde rørt. Hun gikk ned til kilden, fylte krukken sin og kom opp igjen.

Tjeneren løp henne i møte og sa: «La meg få drikke litt vann fra krukken din.»

Hun sa: «Drikk, min herre,» og skyndte seg å senke krukken sin på hånden og ga ham å drikke.

Da hun hadde gitt ham å drikke, sa hun: «Jeg vil også dra opp vann til kamelene dine, til de er ferdige med å drikke.»

Hun skyndte seg og tømte krukken i vanntrauet og løp tilbake til brønnen for å dra opp mer vann og dro opp for alle kamelene hans.

Mannen undret seg over henne i taushet for å finne ut om Herren hadde gjort reisen hans vellykket eller ikke.

Da kamelene var ferdige med å drikke, tok mannen en nesering av gull, som veide en halv sekel, og to armbånd for hendene hennes, som veide ti gullsekel,

og sa: «Hvem er du datter av? Fortell meg, er det plass i din fars hus for oss til å overnatte?»

Hun svarte: «Jeg er datter av Betuel, sønn av Milka, som hun fødte til Nahor.»

Hun sa videre til ham: «Vi har både halm og fôr nok og også plass til å overnatte.»

Mannen bøyde seg og tilbad Herren.

Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har holdt tilbake sin nåde og trofasthet fra min herre. Jeg er på rett vei, ledet av Herren, til huset til mine herres brødre.»

Piken løp og fortalte alt dette i sin mors hus.

Rebekka hadde en bror som het Laban, og Laban løp ut til mannen ved kilden.

Så snart han så neseringen og armbåndene på sin søsters hender, og hørte søsteren Rebekka fortelle hva mannen hadde sagt til henne, gikk han ut til mannen, og se, han sto ved kamelene ved kilden.

Laban sa: «Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset ferdig og også plass til kamelene.»

Mannen kom inn i huset, og kamelene ble avlastet. Han fikk halm og fôr til kamelene og vann til å vaske føttene hans og føttene til dem som var med ham.

Det ble satt mat foran ham, men han sa: «Jeg vil ikke spise før jeg har talt mine ord.» Laban svarte: «Tal.»

Han sa: «Jeg er Abrahams tjener.

Herren har velsignet min herre rikelig, og han er blitt stor. Han har gitt ham småfe og storfe, sølv og gull, tjenere og tjenestepiker, og kameler og esler.

Sara, min herres kone, fødte min herre en sønn på sine gamle dager, og han har gitt ham alt han eier.

Min herre tok en ed av meg og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaaneerne, i landet hvor jeg bor,

men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en kone til min sønn.'

Jeg sa til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'

Han sa til meg: 'Herren, i hvis nærvær jeg vandrer, vil sende sin engel med deg og gjøre din vei vellykket, så du kan hente en kone til min sønn fra min slekt og fra min fars hus.

Da skal du være fri fra eden til meg, når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, skal du være fri fra eden.'

I dag kom jeg til kilden og sa: 'Herre, min herre Abrahams Gud, la det gå godt når jeg nå står ved kilden til vann,

se, jeg står ved kilden, og la det bli slik at den unge kvinnen som kommer ut for å hente vann, og som jeg sier til: 'La meg få drikke litt vann av krukken din,'

og hun sier: 'Drikk du og jeg vil også gi kamelene dine å drikke,' la det være den kvinnen som Herren har utvalgt til min herres sønn.'

Før jeg var ferdig med å tale i mitt hjerte, se, da kom Rebekka ut med sin krukke på skulderen og hun gikk ned til kilden og hentet vann. Da sa jeg til henne: 'La meg få drikke.'

Hun skyndte seg å ta krukken ned og sa: 'Drikk. Jeg vil også gi kamelene dine å drikke.' Så jeg drakk, og hun ga også kamelene å drikke.

Jeg spurte henne og sa: 'Hvem er du datter av?' Hun sa: 'Jeg er datter av Betuel, Nahors sønn, som Milka fødte til ham.' Så satte jeg ringen i nesen og armbåndene på hennes hender.

Deretter bøyde jeg meg og tilba Herren og velsignet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet meg på rett vei for å få min herres brors datter til hans sønn.

Nå, hvis dere vil vise miskunn og sannhet mot min herre, så si meg det; og hvis ikke, så si det også, slik at jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.»

Da svarte Laban og Betuel og sa: «Dette kommer fra Herren; vi kan verken si noe ondt eller godt til deg.

Se, Rebekka står foran deg, ta henne og gå, og la henne bli din herres sønns kone, slik Herren har sagt.»

Da Abrahams tjener hørte deres ord, bøyde han seg til jorden og tilba Herren.

Tjeneren tok fram sølv- og gullsmykker og klær og ga dem til Rebekka. Han ga også kostbare gaver til hennes bror og hennes mor.

Så spiste og drakk de, han og mennene som var med ham, og de tilbrakte natten der. Da de sto opp om morgenen, sa han: «Send meg tilbake til min herre.»

Hennes bror og mor sa: «La ungjenta bli hos oss i noen dager, i hvert fall ti; deretter kan hun dra.»

Men han sa til dem: «Ikke hold meg igjen, for Herren har gjort min ferd vellykket. Send meg av sted, så jeg kan dra tilbake til min herre.»

De sa: «La oss kalle på ungjenta og spørre henne selv.»

Så kalte de på Rebekka og spurte henne: «Vil du dra med denne mannen?» Hun svarte: «Ja, jeg vil dra.»

Så sendte de sin søster Rebekka av sted med hennes amme, og Abrahams tjener og hans menn.

De velsignet Rebekka og sa til henne: «Vår søster, bli til tusener av titusener, og la din ætt ta i eie sine fienders porter.»

Da reiste Rebekka og hennes tjenestepiker seg, red på kamelene og fulgte mannen. Så tok tjeneren Rebekka og dro av sted.

Isak kom fra veien mot Be'er Lahai-Roi, for han bodde i Negev-landet.

Isak gikk ut for å meditere på marken mot kvelden, og han løftet sine øyne og så, og se, kameler kom.

Rebekka løftet sine øyne, og da hun så Isak, steg hun ned av kamelen.

Hun sa til tjeneren: «Hvem er den mannen som går på marken for å møte oss?» Tjeneren sa: «Det er min herre.» Da tok hun sløret og dekket seg.

Tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.

Isak førte henne inn i sin mor Saras telt. Han tok Rebekka, og hun ble hans kone, og han elsket henne; og Isak ble trøstet etter sin mor.