Og det ble hungersnød i landet, foruten den første hungersnøden som hadde vært i Abrahams dager. Isak gikk da til Abimelek, filisternes konge, til Gerar.

Og Herren viste seg for ham og sa: «Gå ikke ned til Egypt. Bli boende i det landet som jeg sier til deg.

Opphold deg i dette landet, så skal jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landområdene, og jeg vil holde det løftet som jeg gav Abraham, din far.

Jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og jeg vil gi din ætt alle disse landområdene. Alle jordens nasjoner skal bli velsignet gjennom din ætt.

Fordi Abraham hørte min røst og holdt mine forskrifter, mine bud, mine forskrifter og mine lover.»

Så bosatte Isak seg i Gerar.

Da folket på stedet spurte ham om hans kone, sa han: «Hun er min søster», for han var redd for å si «min kone», i frykt for at folkene på stedet skulle drepe ham på grunn av Rebekka, som var meget vakker.

En tid etter, da Isak vært lenge der, skjedde det at Abimelek, filisternes konge, så ut gjennom vinduet og fikk se Isak leke med Rebekka, sin kone.

Da kalte Abimelek på Isak og sa: «Se, hun er virkelig din kone! Hvorfor sa du da 'hun er min søster'?» Isak svarte ham: «Fordi jeg tenkte at jeg kunne bli drept på grunn av henne.»

Abimelek sa: «Hva har du gjort mot oss? En av folket kunne lett ha ligget med din kone, og du ville ha brakt skyld over oss.»

Så befalte Abimelek hele folket og sa: «Den som rører denne mannen eller hans kone, skal dø.»

Isak sådde i det landet og fikk det året hundre foll, for Herren velsignet ham.

Mannen ble rik, og han ble meget velstående, for han fikk stadig mer.

Han fikk så mange flokker av sauer, kveg og tjenere at filisterne ble misunnelige på ham.

Alle brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i Abrahams dager, hadde filisterne tilstoppet og fylt med jord.

Da sa Abimelek til Isak: «Dra bort fra oss, for du er blitt meget mektigere enn oss.»

Så dro Isak bort derfra og slo leir ved dalen Gerar og bodde der.

Isak gravde opp igjen brønnene som hadde vært gravd i Abrahams, hans fars, dager, og som filisterne hadde stoppet igjen etter Abrahams død. Han gav dem de samme navnene som hans far hadde gitt dem.

Isaks tjenere gravde i dalen og fant der en kilde med levende vann.

Men gjetere fra Gerar kjempet med Isaks gjetere og sa: «Vannet er vårt.» Derfor kalte han brønnen Esek, fordi de kranglet med ham.

Så gravde de en annen brønn, og de kranglet også om den. Han kalte den Sitna.

Han flyttet seg derfra og gravde en annen brønn, og om den kjempet de ikke. Derfor kalte han den Rehobot og sa: «For nå har Herren gitt oss rom, og vi skal blomstre i landet.»

Så dro han opp derfra til Beerseba.

Den natten viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Abraham, din fars, Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg. Jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.»

Da bygde han et alter der og påkalte Herrens navn. Han slo opp teltet sitt der, og Isaks tjenere gravde en brønn.

Abimelek kom til ham fra Gerar sammen med Ahuzzat, sin venn, og Pikol, sin hærfører.

Isak sa til dem: «Hvorfor kommer dere til meg, siden dere hater meg og har sendt meg bort fra dere?»

De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg; derfor sa vi: La oss få til en edsavtale mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.

at du ikke vil skade oss, slik vi ikke har rørt deg, men har gjort bare godt mot deg og har latt deg dra bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.»

Da laget han et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.

Tidlig neste morgen sverget de gjensidig eid, og Isak lot dem fare, og de dro bort fra ham i fred.

Den samme dagen kom Isaks tjenere og fortalte ham om brønnen de hadde gravd, og sa til ham: «Vi har funnet vann.»

Han kalte den Sjibah, derfor er byens navn den dag i dag Beerseba.

Da Esau var førti år, tok han til ekte Judit, datter av Beeri hetitten, og Basemat, datter av Elon hetitten.

De ble til sorg for Isak og Rebekka.