Da kalte Isak til seg Jakob, velsignet ham, og befalte ham og sa: «Du skal ikke ta en kone fra døtrene til kanaanittene.

Stå opp, gå til Paddan-Aram, til huset til Betuel, din mors far, og ta deg en kone derfra, fra døtrene til din mors bror Laban.

Må Gud Den Allmektige velsigne deg, gjøre deg fruktbar og gjøre at du får mange etterkommere, så du blir til en mengde folkeslag.

Og må han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt med deg, så du får arven som inkluderer landet hvor du nå bor, som Gud ga til Abraham.

Så sendte Isak Jakob av sted, og han reiste til Paddan-Aram, til Laban, sønn av Betuel, arameeren, Rebekkas bror, mor til Jakob og Esau.

Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han befalte ham og sa: «Du skal ikke ta en kone fra døtrene til kanaanittene.»

Og Jakob adlød sin far og mor og dro til Paddan-Aram.

Esau innså da at døtrene til kanaanittene ikke var gode i sin far Isaks øyne.

Så gikk Esau til Ismael og tok Mahalat, datteren til Ismael, Abrahams sønn, søsteren til Nebajot, som en ekstra kone i tillegg til de konene han allerede hadde.

Jakob dro fra Beersheba og reiste mot Harran.

Han kom til et sted hvor han overnattet, fordi solen var gått ned. Han tok en av steinene på stedet, la den under hodet, og la seg til å sove på det stedet.

Han drømte, og se, det var en stige satt opp på jorden med toppen som nådde til himmelen, og Guds engler steg opp og ned på den.

Og se, Herren stod over den og sa: «Jeg er Herren, Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, skal jeg gi til deg og din ætt.

Din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal spre deg vestover, østover, nordover og sørover. Gjennom deg og din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.

Se, jeg er med deg og skal bevare deg hvor du enn går, og jeg skal føre deg tilbake til dette landet. For jeg vil ikke forlate deg før jeg har gjort det jeg har lovet deg.»

Da våknet Jakob fra søvnen og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»

Han ble fylt med frykt og sa: «Hvor fryktinngytende er ikke dette stedet! Dette er sannelig Guds hus, og dette er himmelens port.»

Jakob sto tidlig opp om morgenen, tok steinen han hadde lagt under hodet, reiste den opp som en støtte, og helte olje over toppen av den.

Han kalte stedet Betel, men tidligere het byen Luz.

Jakob avla et løfte og sa: «Hvis Gud vil være med meg og beskytte meg på denne reisen jeg er på, og gi meg mat å spise og klær å ha på,

så jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud.

Og denne steinen, som jeg har satt opp som et minnestein, skal være et Guds hus, og av alt du gir meg, vil jeg gi deg tiendedel.»