Slangen var listigere enn alle dyrene på marken som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»

Kvinnen svarte slangen: «Vi kan spise frukt fra trærne i hagen,»

«men når det gjelder frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: ‘Dere skal ikke spise av det, og dere skal ikke røre ved det, ellers vil dere dø.’»

Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!»

«Men Gud vet at den dagen dere spiser av det, vil øynene deres åpnes, og dere vil bli lik Gud; dere vil kjenne godt og ondt.»

Kvinnen så at treet var godt å spise av, at det var en lyst for øynene og et tre til begjær for å få visdom. Så tok hun av frukten og spiste. Hun ga også noen til mannen sin, som var sammen med henne, og han spiste.

Da ble begges øyne åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblader og bandt dem om livet.

De hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og mannen og hans kone gjemte seg for Herren Gud blant trærne i hagen.

Men Herren Gud ropte på mannen og sa til ham: «Hvor er du?»

Han svarte: «Jeg hørte lyden av deg i hagen. Jeg ble redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.»

Da spurte han: «Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?»

Mannen svarte: «Kvinnen som du ga meg som følgesvenn, hun ga meg frukt av treet, og jeg spiste.»

Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lurte meg, og jeg spiste.»

Så sa Herren Gud til slangen: «Fordi du har gjort dette, er du forbannet, mer enn alt feet og alle dyrene på marken. På buken skal du krype og støv skal du spise alle dine levedager.

Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.»

Til kvinnen sa han: «Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap, med smerte skal du føde barn. Din trang skal stå til din mann, og han skal herske over deg.»

Og til Adam sa han: «Fordi du hørte på din kone og spiste av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet på grunn av deg. Med møye skal du nære deg av den alle dine levedager.

Tistler og tornebusker skal den bære for deg, og du skal spise markens vekster.

I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, helt til du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt. Du er støv, og til støv skal du vende tilbake.»

Adam ga sin kone navnet Eva, for hun ble mor til alle som lever.

Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.

Herren Gud sa: «Se, mennesket er blitt som en av oss, til å kjenne godt og ondt. Nå må vi bare sørge for at han ikke strekker ut hånden og tar også av livets tre og spiser og lever evig.»

Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage, for å dyrke jorden som han var tatt av.

Han drev mennesket ut og satte kjeruber til å vokte veien til livets tre sammen med det flammende sverd som svinger rundt omkring.