Da Rakel så at hun ikke fødte barn for Jakob, ble hun sjalu på sin søster og sa til Jakob: 'Gi meg barn, ellers dør jeg.'

Jakob ble sint på Rakel og sa: 'Er jeg i Guds sted, som har hindret deg i å få barn?'

Hun svarte: 'Her er min tjenestekvinne Bilha. Gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og jeg kan få barn gjennom henne.'

Så ga hun ham sin tjenestekvinne Bilha som kone, og Jakob gikk inn til henne.

Bilha ble gravid og fødte en sønn for Jakob.

Rakel sa: 'Gud har dømt meg, og også hørt min bønn og gitt meg en sønn.' Derfor kalte hun ham Dan.

Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte en annen sønn til Jakob.

Rakel sa: 'Jeg har kjempet en hard kamp med min søster og vunnet.' Derfor kalte hun ham Naftali.

Lea så at hun ikke fødte flere barn, så hun tok sin tjenestekvinne Silpa og ga henne til Jakob som kone.

Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte en sønn for Jakob.

Lea sa: '*heldig*!' Derfor kalte hun ham Gad.

Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte en annen sønn til Jakob.

Lea sa: 'Hvor lykkelig er jeg! For kvinnene vil kalle meg lykkelig.' Derfor kalte hun ham Asjer.

I hvetehøstens tid gikk Ruben ut på marken og fant kjærlighetsfrukter der. Han tok dem med hjem til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: 'Gi meg noen av sønnens kjærlighetsfrukter.'

Men hun svarte: 'Er det ikke nok at du har tatt mannen min? Vil du nå også ta sønnens kjærlighetsfrukter?' Rakel sa: 'Da kan han sove med deg i natt til gjengjeld for sønnens kjærlighetsfrukter.'

Da Jakob kom hjem fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: 'Du skal komme til meg i natt, for jeg har leid deg med sønnens kjærlighetsfrukter.' Og han sov med henne den natten.

Gud hørte Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn.

Lea sa: 'Gud har belønnet meg fordi jeg ga min tjenestekvinne til mannen min.' Derfor kalte hun ham Issakar.

Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn.

Lea sa: 'Gud har gitt meg en god gave. Nå vil mannen min bo med meg, fordi jeg har født ham seks sønner.' Derfor kalte hun ham Sebulon.

Deretter fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.

Hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa hun: 'Gud har tatt bort min vanære.'

Hun kalte ham Josef og sa: 'Måtte Herren gi meg en sønn til.'

Etter at Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: 'La meg dra, så jeg kan gå til mitt eget sted og mitt eget land.'

Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet hvordan jeg har jobbet for deg.'

Laban sa til ham: 'Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, bli her, for jeg har skjønt ved spådom at Herren har velsignet meg for din skyld.'

Han sa videre: 'Navngi din lønn, og jeg skal gi deg det.'

Jakob sa til ham: 'Du vet selv hvor hardt jeg har jobbet for deg, og hvordan det har gått med budskapene dine under min omsorg.'

For det du hadde før jeg kom, var lite, men det har økt veldig. Herren har velsignet deg hvor enn jeg har vært. Men når skal jeg sørge for mitt eget hus?'

Laban spurte: 'Hva skal jeg gi deg?' Jakob svarte: 'Du skal ikke gi meg noe. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg igjen vokte din flokk: '

Jeg skal gå gjennom hele flokken din i dag og fjerne alle de flekkete og spraglete lammene, alle de mørkebrune lammene, og de flekkete og spraglete geitene. Disse skal være min lønn.'

Min rettferdighet vil vitne for meg i fremtiden, når du kommer for å inspisere min lønn: hver geit som ikke er flekket eller spraglet, og hvert lam som ikke er mørkebrunt, vil bli regnet som stjålet av meg.'

Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'

Samme dag skilte han ut de stripete og flekkete bukkene, alle de spraglete og flekkete geitene, alt som hadde hvite flekker, og alle de mørkebrune lammene, og ga dem til sine sønner.

Så satt han en avstand på tre dagsreiser mellom seg og Jakob, mens Jakob fortsatte å gjete resten av Labans flokk.

Jakob tok ferske staver av poppel, mandeltre og lønnetre. Han skar hvite striper på dem, slik at den hvite indre barken ble synlig.

Han satte stavene han hadde avskåret, foran flokkene i vannrørene, hvor flokkene kom for å drikke. Dyrene som var i brunst når de kom for å drikke, parret seg der.

Slik parret flokkene seg foran stavene, og flokkene fødte stripete, flekkete og spraglete lam.

Jakob skilte lammene fra hverandre og vendte flokken mot de stripete og mørkebrune dyrene i Labans flokk. Han holdt sin egen flokk for seg selv og blandet dem ikke med Labans flokk.

Hver gang det sterke dyrene var i brunst, satte Jakob stavene foran flokkene i vannrørene, slik at de parret seg ved stavenes syn.

Men når de svake dyrene var i brunst, satte han ikke stavene opp. Så de svake dyrene tilhørte Laban, og de sterke tilhørte Jakob.

Mannen ble svært rik og hadde mange flokker, tjenestepiker og tjenere, kameler og esler.