Jakob hørte Labans sønner si: 'Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og ved det har han skaffet seg all denne rikdommen.'

Jakob la merke til at Laban ikke så på ham med den samme velvilje som før.

Da sa Herren til Jakob: 'Vend tilbake til dine fedres land og din slekt, og jeg vil være med deg.'

Så sendte Jakob bud etter Rakel og Lea for å komme ut til marken hvor flokken hans var.

Han sa til dem: 'Jeg ser at deres fars ansikt ikke er som det var før mot meg, men min fars Gud har vært med meg.'

Dere vet selv at jeg har tjent deres far med all min kraft.

Men deres far har bedratt meg og skiftet min lønn ti ganger. Men Gud tillot ikke ham å skade meg.

Når han sa: 'De flekkete skal være din lønn,' fødte hele flokken flekkete lam. Og når han sa: 'De stripete skal være din lønn,' fødte hele flokken stripete lam.

Så tok Gud deres fars buskap og ga den til meg.

Da buskapen ble paret, løftet jeg mine øyne og så i en drøm at hannene som paret seg med flokken var stripete, flekkete og prikkete.

Og Guds engel sa til meg i drømmen: 'Jakob!' Og jeg sa: 'Her er jeg.'

Så sa han: 'Løft dine øyne og se, alle hannene som parer seg med flokken er stripete, flekkete og prikkete, for jeg har sett alt som Laban gjør mot deg.'

Jeg er Gud fra Betel, hvor du salvet en støtte og hvor du avla et løfte til meg. Nå reis deg, dra bort herfra og vend tilbake til ditt fedreland.'

Rakel og Lea svarte ham og sa: 'Har vi fremdeles noen arv i vår fars hus?'

Er vi ikke regnet som fremmede av ham? For han har solgt oss og even moneyet for oss har han brukt opp.

All rikdom som Gud har tatt fra vår far, tilhører oss og våre barn. Gjør nå alt som Gud har sagt til deg.'

Da reiste Jakob seg og satte sine barn og koner på kamelene.

Han tok med seg hele sin buskap og all sin eiendom som han hadde samlet, de buskapene han hadde kjøpt i Paddan-Aram, for å dra til sin far Isak i Kanaans land.

Mens Laban var borte for å klippe fårene sine, stjal Rakel sin fars husguder.

Jakob lurte arameeren Laban ved ikke å fortelle ham at han hadde til hensikt å flykte.

Så flyktet han med alt han hadde. Han reiste seg og krysset elven, og satte kurs mot Gileads fjell.

På den tredje dagen fikk Laban vite at Jakob hadde flyktet.

Da tok han med seg sine slektninger og forfulgte ham i sju dager og innhentet ham ved Gileads fjell.

Men Gud kom til arameeren Laban i en drøm om natten og sa til ham: 'Pass deg for å tale til Jakob verken godt eller ondt.'

Laban tok igjen Jakob. Jakob hadde slått opp sitt telt på fjellet, og Laban og hans slektninger slo også opp sine telt på Gileads fjell.

Laban sa til Jakob: 'Hva har du gjort? Du har lurt meg og bortført mine døtre som fanger tatt med sverd.'

Hvorfor lurte du deg unna og flyktet uten å fortelle meg det? Jeg ville ha sendt deg bort med glede og sanger, med tamburin og lyre.

Du lot meg ikke engang kysse mine barnebarn og døtre farvel. Du har båret deg tåpelig ad.

Det står i min makt å gjøre dere vondt, men deres fars Gud talte til meg i natt og sa: 'Pass deg for å tale verken godt eller ondt til Jakob.'

Nå har du dratt av sted fordi du lengtet slik etter din fars hus. Men hvorfor har du stjålet mine guder?

Jakob svarte Laban: 'Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.'

Men den du finner dine guder hos, skal ikke leve. Undersøk selv foran våre brødre hva som finnes hos meg som tilhører deg, og ta det.' Jakob visste ikke at Rakel hadde stjålet dem.

Laban gikk inn i Jakobs telt og Leas telt og teltene til de to tjenestekvinnene, men fant ikke noe. Da han kom ut av Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.

Men Rakel hadde tatt husgudene og lagt dem i kamelens sal og satt seg på dem. Laban famlet gjennom hele teltet, men fant dem ikke.

Hun sa til sin far: 'Bli ikke sint, herre, fordi jeg ikke kan reise meg for deg, for jeg har det på kvinnemåten.' Så lette han, men fant ikke husgudene.

Da ble Jakob sint og førte saken mot Laban. Han sa til Laban: 'Hva er min forseelse? Hva er min synd siden du forfølger meg?'

Etter at du har kjent gjennom alt mitt gods, hva har du funnet av alle ting fra ditt hus? Sett det her framfor mine og dine brødre, så de kan dømme mellom oss to.

Jeg har vært hos deg i tjue år. Dine sauer og geiter har ikke kastet sine unger, og de værer av din buskap har jeg ikke spist.

Det som var revet i hjel, brakte jeg ikke til deg. Jeg erstattet det selv. Du forlangte det hentet fra meg enten det var stjålet om dagen eller natten.

Om dagen fortærte heden meg, og om natten kulden, og søvnen flyktet fra mine øyne.

Slik har jeg vært i husene dine i tjue år. Jeg tjente deg fjorten år for dine to døtre og seks år for din buskap, og du skiftet min lønn ti ganger.

Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt vært med meg, hadde du sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og mitt slit og refset deg i natt.

Da svarte Laban og sa til Jakob: 'Disse døtrene er mine døtre, disse barna er mine barn, denne buskapen er min buskap, og alt du ser, tilhører meg. Men hva kan jeg gjøre i dag mot disse mine døtre eller deres barn som de har født?

Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom meg og deg.'

Så tok Jakob en stein og reiste den opp som en støtte.

Og Jakob sa til sine slektninger: 'Samle steiner.' Da tok de steiner og laget en røys, og de spiste der ved røysen.

Laban kalte den Jegar-Sahadutha, men Jakob kalte den Galed.

Laban sa: 'Denne røysen skal være et vitne mellom meg og deg i dag.' Derfor ble den kalt Galed.

Og Mispa, for han sa: 'Må Herren våke mellom meg og deg når vi ikke kan se hverandre.'

Hvis du plager mine døtre eller tar andre koner ved siden av mine døtre, selv om ingen er med oss, så se, Gud er vitne mellom meg og deg.'

Laban sa også til Jakob: 'Se denne røysen og denne støtte som jeg har satt mellom meg og deg.'

Denne røysen skal være vitne, og denne støtte skal være et vitne, at jeg ikke skal gå forbi denne røysen til deg, og at du ikke skal gå forbi denne røysen og denne støtte til meg for å gjøre ondt.

Må Abrahams Gud og Nakors Gud, deres fars Gud, dømme mellom oss.' Jakob sverget deretter ved Isaks Gud, han han fryktet.

Jakob ofret et slaktoffer på fjellet og kalte sine slektninger for å spise brød. Så spiste de brød og overnattet på fjellet.