Da dro Dina, datteren til Lea, som hun hadde født til Jakob, ut for å se på landets døtre.

Og Sikem, sønn av Hemor, hevitten, som var en høvding i landet, så henne, tok henne og lå med henne og krenket henne.

Hans sjel ble knyttet til Dina, datteren til Jakob, og han elsket jomfruen og talte vennlig til henne.

Så sa Sikem til Hemor, sin far: «Ta denne jenta til kone for meg!»

Jakob fikk høre at han hadde krenket Dina, hans datter, men hans sønner var med buskapen på marken. Jakob tiet til de kom hjem.

Hemor, Sikems far, gikk da ut til Jakob for å tale med ham.

Jakobs sønner kom hjem fra marken da de fikk høre om dette, og de ble sorgfulle og svært sinte, fordi han hadde gjort en nedrig handling i Israel ved å ligge med Jakobs datter, noe som ikke burde gjøres.

Hemor talte med dem og sa: «Sikem, min sønn, har lengtet etter din datter. Gi henne til ham som kone!

Bli inngiftet med oss, gi oss deres døtre, og ta våre døtre til dere.

Dere skal bo hos oss, og landet skal være åpent for dere. Bo der, driv handel og slå dere ned i landet.»

Så sa Sikem til Dinahs far og brødre: «La meg finne nåde i deres øyne, og jeg skal gi det dere krever av meg.

Still enhver medgift og gave høyt, og jeg skal gi det dere sier til meg. Bare gi meg jomfruen som kone.»

Jakobs sønner svarte Sikem og Hemor, hans far, med svik fordi han hadde krenket deres søster Dina.

De sa til dem: «Vi kan ikke gjøre dette, å gi vår søster til en mann som er uomskåret, for det ville være en skam for oss.

Men vi vil gå med på det dersom dere blir som oss: at alle menn blant dere lar seg omskjære.

Da vil vi gi dere våre døtre og ta deres døtre til oss, og vi vil bo hos dere og bli ett folk.

Men dersom dere ikke hører på oss og lar dere omskjære, så vil vi ta vår datter og dra vår vei.»

Deres ord syntes godt for Hemor og Sikem, Hemors sønn.

Den unge mannen nølte ikke med å gjøre dette, for han var glad i Jakobs datter, og han var den mest ærede i hele sin fars hus.

Så kom Hemor og Sikem, hans sønn, til porten i sin by og talte til mennene i byen og sa:

«Disse mennene vil leve i fred med oss. La dem bosette seg i landet og handle der, for landet er stort nok for dem. Vi kan ta deres døtre som koner, og vi kan gi våre døtre til dem.

Men mennene vil bare gå med på å bo hos oss og bli ett folk med oss dersom alle våre menn blir omskåret slik de er omskåret.

Deres buskap, deres eiendeler og alle deres dyr, vil ikke alt dette bli vårt? La oss bare gå med på kravet deres, så kan de bosette seg hos oss.»

Alle som gikk ut av byporten, hørte på Hemor og Sikem, hans sønn, og alle menn ble omskåret, alle som gikk ut av byporten.

På den tredje dagen, mens de hadde vondt, tok to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dina's brødre, hvert sitt sverd og gikk ubemerket inn i byen og drepte alle mennene.

De drepte også Hemor og Sikem, hans sønn, med sverd og tok Dina fra huset til Sikem og dro bort.

Jakobs sønner kom over de drepte og plyndret byen fordi deres søster hadde blitt krenket.

De tok deres sauer, kveg og esler, både det som var i byen og ute på marken.

All deres rikdom, småbarn og koner tok de som bytte, og de plyndret alt som var i husene.

Da sa Jakob til Simeon og Levi: «Dere har gjort meg ulykkelig ved å gjøre meg hatet blandt landets innbyggere, kanaaneerne og perisittene. Jeg har få menn, og de vil samles mot meg og slå meg ned, og jeg og mitt hus vil bli ødelagt.»

Men de sa: «Skulle han da behandle vår søster som en hore?»