Verse 1
Gud sa til Jakob: 'Stå opp, dra til Betel og bli der, og bygg et alter der til Gud som åpenbarte seg for deg da du flyktet fra Esau, din bror.'
Verse 2
Jakob sa til sitt husfolk og til alle som var med ham: 'Fjern de fremmede gudene som er blant dere, rens dere og skift klær.'
Verse 3
Så la oss reise oss og dra opp til Betel. Der vil jeg bygge et alter til Gud, som svarte meg på min nøds dag og var med meg på veien jeg gikk.'
Verse 4
De overleverte til Jakob alle de fremmede gudene de hadde hos seg, og øredobbene de bar. Jakob begravde alt under eiketreet ved Sikem.
Verse 5
Da de dro videre, falt en stor skrekk fra Gud over byene rundt dem, slik at ingen forfulgte Jakobs sønner.
Verse 6
Jakob kom da til Luz i Kanaan, som også kalles Betel, han og alle folket som var med ham.
Verse 7
Der bygde han et alter og kalte stedet El Betel, for der hadde Gud åpenbart seg for ham da han var på flukt fra sin bror.
Verse 8
Debora, Rebekkas amme, døde og ble begravet nedenfor Betel under eiketreet. Derfor kalte de stedet Allon Bakut.
Verse 9
Gud åpenbarte seg igjen for Jakob da han kom fra Paddan-Aram, og velsignet ham.
Verse 10
Gud sa til ham: 'Ditt navn er Jakob, men fra nå av skal du ikke lenger hete Jakob. Israel skal være ditt navn.' Slik fikk han navnet Israel.
Verse 11
Gud sa til ham: 'Jeg er Gud, Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. Et folk, ja, en samling av folkeslag, skal komme fra deg, og konger skal stamme fra dine etterkommere.'
Verse 12
Det landet jeg gav til Abraham og Isak, vil jeg gi til deg, og dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet.'
Verse 13
Så steg Gud opp fra ham på stedet der Han hadde talt med ham.
Verse 14
Jakob satte opp en minnestein der Gud hadde talt med ham, en steinstøtte. Han helte ut et drikkoffer over den og helte olje over den.
Verse 15
Jakob kalte stedet der Gud hadde talt med ham, Betel.
Verse 16
De dro fra Betel. Da de ennå hadde et stykke igjen til Efrat, fødte Rakel, og hun hadde en vanskelig fødsel.
Verse 17
Mens hun hadde vanskeligheter med fødselen, sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for du har en sønn til.'
Verse 18
Mens hennes liv ebbet ut, for hun døde, ga hun ham navnet Ben-oni. Men faren kalte ham Benjamin.
Verse 19
Rakel døde og ble begravet på veien til Efrat, som er Betlehem.
Verse 20
Jakob satte opp en minnestein på hennes grav. Det er Rachels gravstein som står der til denne dag.
Verse 21
Israel drog videre og slo leir bortenfor Migdal-Eder.
Verse 22
Mens Israel bodde i landet, gikk Ruben og hadde samleie med Bilha, sin fars medhustru, og Israel fikk vite det. Jakobs sønner var tolv i tallet.
Verse 23
Leas sønner: Jakobs førstefødte Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issakar og Sebulon.
Verse 24
Rakels sønner: Josef og Benjamin.
Verse 25
Bilha, Rakels tjenestekvinne, fødte Dan og Naftali.
Verse 26
Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Gad og Asjer. Dette er Jakobs sønner født i Paddan-Aram.
Verse 27
Jakob kom til sin far Isak i Mamre ved Kirjat-Arba (det nåværende Hebron), hvor Abraham og Isak hadde bodd som fremmede.
Verse 28
Isaks levetid var hundre åtti år.
Verse 29
Han utåndet og døde, og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager. Hans sønner Esau og Jakob begravde ham.