Jakob bodde i landet hvor hans far hadde holdt til som innflytter, i Kanaan.

Dette er slektslinjene for Jakob: Josef var sytten år gammel og gjette småfeet sammen med sine brødre. Han var ung sammen med sønnene til Bilha og sønnene til Silpa, hans fars koner. Og Josef brakte dårlige rapporter om dem til sin far.

Israel elsket Josef mer enn alle sine andre sønner, fordi han var sønn av hans alderdom, og han laget en fargerik kjortel til ham.

Da hans brødre så at deres far elsket ham mer enn alle hans brødre, hatet de ham og kunne ikke tale vennlig til ham.

Josef drømte en drøm og fortalte den til sine brødre, og de hatet ham enda mer.

Han sa til dem: 'Hør, vær så snill, denne drømmen som jeg har drømt.'

Vi bandt kornnek i åkeren, og mitt kornnekk reiste seg og sto oppreist. Da samlet deres kornnek seg rundt mitt og bøyde seg for det.

Hans brødre sa til ham: 'Skal du virkelig bli konge over oss? Eller skal du herske over oss?' Og de hatet ham enda mer for hans drømmer og for hans ord.

Han drømte igjen en annen drøm og fortalte den til sine brødre. Han sa: 'Se, jeg har drømt en annen drøm. Og se, solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.'

Han fortalte den til sin far og sine brødre. Hans far irettesatte ham og sa til ham: 'Hva er denne drømmen som du har drømt? Skal jeg, din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?'

Og hans brødre misunte ham, men hans far tok vare på saken.

Hans brødre dro for å gjete sin fars småfe i Sikem.

Israel sa til Josef: 'Dine brødre gjeter småfeet i Sikem; kom, jeg vil sende deg til dem.' Han svarte: 'Her er jeg.'

Så sa han til ham: 'Gå og se hvordan det står til med dine brødre og med småfeet, og bring meg tilbake et ord.' Så sendte han ham fra Hebrons dal, og han kom til Sikem.

En mann fant ham, og se, han vandret omkring på marken. Mannen spurte ham: 'Hva leter du etter?'

Han svarte: 'Jeg leter etter mine brødre. Fortell meg, vær så snill, hvor de gjeter.'

Mannen sa: 'De har reist herfra, for jeg hørte dem si: La oss gå til Dotan.' Josef gikk etter sine brødre og fant dem i Dotan.

De så ham på avstand, og før han nådde frem til dem, la de planer om å drepe ham.

De sa til hverandre: 'Se, denne drømmeren kommer.'

Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene, og vi skal si at et villdyr har spist ham. Så skal vi se hva som skjer med hans drømmer.

Reuben hørte det, og han reddet ham ut av deres hender. Han sa: 'La oss ikke ta livet av ham.'

Reuben sa til dem: 'Søl ikke blod. Kast ham i denne brønnen som er i ørkenen, og legg ikke hånd på ham' - han planla å redde ham ut av deres hender og bringe ham tilbake til sin far.

Så snart Josef kom til sine brødre, rev de av ham kjortelen, den fargerike kjortelen han hadde på seg.

De tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den.

De satte seg ned for å spise. Da de løftet blikket, så de en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead med kamelene lastet med krydder, balsam og myrra, på vei for å bringe det ned til Egypt.

Juda sa til sine brødre: 'Hva får vi ut av å drepe vår bror og skjule hans blod?'

Kom, la oss selge ham til ismaelittene og ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjøtt. Og hans brødre var enige.

Da de midjanittiske kjøpmennene kom forbi, trakk de Josef opp av brønnen og solgte ham til ismaelittene for tjue sølvstykker. De førte Josef til Egypt.

Reuben vendte tilbake til brønnen, men se, Josef var ikke der. Han rev i stykker sine klær.

Han vendte tilbake til sine brødre og sa: 'Gutten er borte! Hvor skal jeg gå?'

De tok Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet.

Så sendte de den fargerike kjortelen til deres far og sa: 'Vi har funnet dette. Se nøye på det; er dette din sønns kjortel eller ikke?'

Han gjenkjente den og sa: 'Det er min sønns kjortel. En ond villdyr har fortært ham. Josef er utvilsomt revet i stykker.'

Jakob rev i stykker sine klær, kledde seg i sekk og sørget over sin sønn i mange dager.

Alle hans sønner og døtre kom for å trøste ham, men han nektet å bli trøstet og sa: 'Jeg vil sørgende gå ned til min sønn i dødsriket.' Hans far gråt over ham.

Midjanittene solgte ham i Egypt til Potifar, en hoffmann av Farao og øverste for livvakten.