Joseph ble ført ned til Egypt, og Potifar, en egyptisk mann som var offiser hos farao og leder av livvakten, kjøpte ham fra ismaelittene som hadde ført ham dit.

Herren var med Josef, og han var en mann som hadde fremgang. Han oppholdt seg i huset til sin egyptiske herre.

Hans herre så at Herren var med ham, og at Herren lot alt han gjorde, lykkes i hans hender.

Josef fant nåde for hans øyne, og han tjente ham. Potifar satte ham over sitt hus, og alt han eide, la han i Josefs hånd.

Fra den tid han satte ham over sitt hus og over alt han eide, velsignet Herren egypterens hus for Josefs skyld. Herrens velsignelse var over alt han eide, både i huset og på marken.

Han overlot alt han eide i Josefs hånd, og med ham å passe på, bekymret han seg ikke om noe, unntatt det brødet han selv spiste. Josef var vakker av skikkelse og vakker å se til.

Etter en tid hendte det at hans herres kone kastet øynene på Josef og sa: 'Lig med meg!'

Men han nektet og sa til sin herres kone: 'Hør her, min herre vet ingenting om hva som skjer i huset når jeg er her. Alt han eier, har han overlatt i min hånd.

Han har ikke mer myndighet i dette huset enn meg selv, og han har ikke nektet meg noe unntatt deg, fordi du er hans kone. Hvordan kunne jeg da gjøre denne store ondskapen og synde mot Gud?'

Selv om hun talte til Josef dag etter dag, nektet han å ligge hos henne eller å være sammen med henne.

Men en dag skjedde det at Josef gikk inn i huset for å utføre sin oppgave, og ingen av husets folk var inne.

Da grep hun ham i klærne og sa: 'Lig med meg!' Men han lot klærne bli i hennes hånd, flyktet og løp ut.

Da hun så at han hadde latt klærne bli i hennes hånd og hadde flyktet ut,

ropte hun på husets folk og sa til dem: 'Se, han har ført inn til oss en hebreer for å håne oss. Han kom inn til meg for å ligge med meg, men jeg ropte med høy røst.

Da han hørte at jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.'

Hun la klærne hans ved siden av seg til hans herre kom hjem.

Da fortalte hun ham det samme og sa: 'Den hebraiske tjeneren som du har ført hit til oss, kom inn til meg for å håne meg.'

Men da jeg løftet min røst og ropte, lot han klærne bli igjen hos meg og løp ut.

Da hans herre hørte sin kones ord, som hun talte til ham: 'Slik gjorde din tjener mot meg,' ble hans vrede opptent.

Josefs herre tok ham og satte ham i fengsel, der kongens fanger satt innesperret. Og han ble der i fengselet.

Men Herren var med Josef og viste ham barmhjertighet. Han lot ham finne nåde for fengselsvaktenes øyne.

Fengselsvakten satte Josef til å ha oppsyn med alle fangene som var i fengselet, og alt som ble gjort der, var det Josef som ordnet.

Fengselsvakten så ikke etter noe av det som var under hans hån, fordi Herren var med ham. Og det han gjorde, lot Herren lykkes.