Og det skjedde etter to år at Farao drømte, og se, han stod ved Nilen.

Og se, ut av Nilen kom syv kuer, vakre av utseende og fete, og de beitet i sivet.

Og se, syv andre kuer kom opp etter dem fra Nilen, stygge av utseende og magre, og de stod ved siden av de andre kuene på elvebredden.

Og de magre og stygge kuene spiste de syv vakre og fete kuene. Da våknet Farao.

Så sovnet han igjen og drømte en annen gang: Og se, syv aks kom opp på ett strå, friske og fine.

Og se, syv tynne aks, svidd av østvinden, sprang opp etter dem.

De tynne aksene slukte de syv friske og fylte aksene. Da våknet Farao, og se, det var en drøm.

Om morgenen var Faraos sinn urolig, og han sendte bud og kalte til seg alle Egyptens spåmenn og vismenn. Farao fortalte dem drømmene sine, men det var ingen som kunne tyde dem for Farao.

Da talte den øverste hovmester til Farao og sa: I dag må jeg minnes mine synder.

Farao var harm på sine tjenere og satte meg i fengsel i huset til øversten for livvakten, både meg og den øverste bakeren.

Vi drømte hver vår drøm samme natt, hver sin drøm med sin egen tydning.

Det var en ung hebraisk mann der sammen med oss, en tjener av øversten for livvakten. Vi fortalte ham våre drømmer, og han tydet dem for oss, hver etter hans drøm.

Og det skjedde som han tydet for oss – meg ble jeg gjeninnsatt i min stilling, og ham ble han hengt.

Da sendte Farao bud etter Josef, og de hastet med å føre ham opp fra fangehullet. Han barberte seg, skiftet klær og kom inn til Farao.

Farao sa til Josef: Jeg har drømt en drøm, og det er ingen som kan tyde den. Men jeg har hørt sagt om deg at du kan høre en drøm og tyde den.

Josef svarte Farao og sa: Det er ikke meg, men Gud som skal gi Farao et fredfullt svar.

Så sa Farao til Josef: I min drøm så jeg meg stå ved Nilen,

og se, ut av Nilen kom syv kuer, fete og vakre av skikkelse, og de beitet i sivet.

Og se, syv andre kuer kom opp etter dem, skrøpelige og stygge av skikkelse, veldig magre – så stygge har jeg aldri sett i hele Egypt.

Og de magre og stygge kuene åt opp de syv første, fete kuene.

Men da de hadde slukt dem, kunne det ikke merkes på dem, de var fortsatt like magre og stygge som før. Da våknet jeg.

Så drømte jeg igjen, og se, syv aks kom opp på ett strå, fulle og gode.

Men etter dem sprang det opp syv aks, tynne og svidd av østvinden.

De tynne aksene slukte de syv gode aksene. Jeg fortalte det til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg.

Josef sa til Farao: Faraos drøm betyr det samme. Gud har åpenbart for Farao hva han har tenkt å gjøre.

De syv gode kuene betyr syv år, og de syv gode aksene betyr syv år. Det er en og samme drøm.

De syv magre og stygge kuene som kom opp etter dem, betyr syv år, og de syv tomme aksene, svidd av østvinden, betyr syv år med hungersnød.

Dette er det jeg mente når jeg sa til Farao at Gud har vist Farao hva han har tenkt å gjøre.

Se, det kommer syv år med stor overflod i hele Egypt,

men etter dem vil det komme syv år med hungersnød, og all overfloden i Egypt skal glemmes, og hungersnøden skal fortære landet.

Det vil ikke være noen overflod mer i landet på grunn av den hungersnøden som kommer etterpå, for den vil være meget hard.

At drømmen ble gjentatt to ganger for Farao, betyr at saken er fastsatt av Gud, og Gud vil snart utføre det.

Derfor bør Farao se seg ut en forstandig og vis mann og sette ham over landet Egypt.

Og Farao bør gjøre dette: Utnevne tilsynsmenn over landet og la dem samle inn en femtedel av Egyptens avlinger i de syv overflodsår.

La dem samle all mat i de gode årene som kommer, og la dem lagre korn under Faraos myndighet til føde i byene, og la dem oppbevare det.

Denne maten skal være en reserve for landet i de syv hungersårene som skal komme over Egyptens land, så landet ikke går til grunne ved hungersnøden.

Forslaget behaget Farao og alle hans tjenere.

Farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, i hvem Guds Ånd er?

Så sa Farao til Josef: Siden Gud har åpenbart alt dette for deg, er det ingen så forstandig og vis som du.

Du skal settes over mitt hus, og hele mitt folk skal rette seg etter dine ord. Bare når det gjelder tronen, skal jeg være større enn deg.

Farao sa også til Josef: Se, jeg setter deg over hele Egyptens land.

Så tok Farao sin signetring av hånden og satte den på Josefs hånd, og han kledde ham i fine linklær og hengte et gullkjede om halsen hans.

Han fikk ham til å kjøre i sin nest beste vogn, og de ropte foran ham: Bøy kne! Så satte han ham over hele Egyptens land.

Farao sa til Josef: Jeg er Farao, og uten din befaling skal ingen løfte hånd eller fot i hele Egyptens land.

Farao gav Josef navnet Safenat-Paneah og gav ham Asenat, datter av Potifera, presten i On, til hustru. Og Josef dro over hele Egyptens land.

Josef var tretti år gammel da han stod foran Farao, kongen av Egypt. Og Josef dro ut fra Farao og reiste gjennom hele Egyptens land.

Og jorden bar rikelig i de syv overflodsår.

Han samlet all mat i de syv årene som kom i Egyptens land og lagret den i byene. I hver by lagret han mat fra markene rundt byen.

Så samlet Josef korn som havet sand, overmåte mye, inntil de holdt opp med å telle det, for det var uten tall.

Josef fikk to sønner før hungersnøden kom. Asenat, datter av Potifera, presten i On, fødte dem til ham.

Josef kalte den førstefødte Manasse, for Gud har latt meg glemme alt mitt strev og hele min fars hus.

Den andre kalte han Efraim, for Gud har gjort meg fruktbar i mitt lidelses land.

De syv overflodsår som hadde vært i Egyptens land, tok slutt.

De syv hungersnødsår begynte å komme, som Josef hadde sagt. Det var hungersnød i alle land, men i hele Egyptens land var det brød.

Da hele Egyptens land ble sultent, ropte folket til Farao etter brød, og Farao sa til alle egypterne: Gå til Josef, gjør det han sier til dere.

Hungersnøden var over hele landet, og Josef åpnet alle kornsiloer og solgte korn til egypterne, for hungersnøden var hard i Egyptens land.

Alle folkene kom til Egypt for å kjøpe korn av Josef, for hungersnøden var hard over hele jorden.