Josef kunne ikke lenger beherske seg foran alle som sto rundt ham, og han ropte: 'La alle gå ut!' Det var ingen til stede da Josef gjorde seg kjent for sine brødre.

Han brast i gråt, så høyt at egypterne og faraoens hus hørte det.

Josef sa til sine brødre: 'Jeg er Josef! Lever far ennå?' Men brødrene kunne ikke svare ham, for de var forferdet over å se ham.

Josef sa til sine brødre: 'Kom nærmere meg, vær så snill.' Da de kom nærmere, sa han: 'Jeg er Josef, deres bror, som dere solgte til Egypt.'

Men nå, vær ikke bedrøvet og ikke sinte på dere selv fordi dere solgte meg hit, for Gud har sendt meg foran dere for å berge liv.

For det har vært hungersnød i landet i to år, og ennå er det fem år igjen uten pløying og høsting.

Gud sendte meg foran dere for å sørge for at dere overlever i landet og for å redde dere med stor frelse.

Så det var ikke dere som sendte meg hit, men Gud. Han har satt meg til faraos rådgiver og herre over hele hans hus og hersker over hele Egypt.

Skynd dere og dra opp til min far og si til ham: 'Så sier din sønn Josef: 'Gud har gjort meg til herre over hele Egypt. Kom ned til meg, drøy ikke!'

Du skal bo i landet Gosen og være nær meg, du og dine barn og barnebarn, din småfe og storfe, og alt du eier.

Jeg skal sørge for deg der, for det er ennå fem år med hungersnød, for at du ikke skal komme i nød, du og ditt hus og alt du eier.

Dere kan selv se, og min bror Benjamin kan se, at det er min egen munn som taler til dere.

Fortell min far om all min herlighet i Egypt og om alt dere har sett, og skynd dere å bringe min far hit ned.

Så falt han om halsen på Benjamin, sin bror, og gråt, og Benjamin gråt på hans hals.

Josef kysset alle sine brødre og gråt over dem. Etter dette samtalte hans brødre med ham.

Da nyheten nådde faraos hus om at Josefs brødre var kommet, gledet dette farao og hans tjenere.

Farao sa til Josef: 'Si til dine brødre: Gjør dette: Last områdene deres og dra tilbake til Kanaans land.

Ta deres far og deres hus og kom til meg! Jeg skal gi dere det beste i Egypt, og dere skal spise av landets overflod.'

Og du er befalt: Gjør dette: Ta vogner fra Egypt for dine småbarn og koner, og før deres far og kom.

Bry dere ikke om å ta med deres eiendeler, for hele Egyptens herlighet vil være deres.'

Israels sønner gjorde så, og Josef ga dem vogner som farao hadde sagt, og ga dem forsyninger til reisen.

Han ga dem alle nye klær, men Benjamin ga han tre hundre sekler sølv og fem sett klær.

Til sin far sendte han ti esler lastet med det beste fra Egypt, og ti esler lastet med korn, brød og proviant til reisen.

Så sendte han sine brødre av sted, og da de dro, sa han til dem: 'Bli ikke sinte på veien.'

Så dro de opp fra Egypt og kom til Kanaans land, til Jakob, deres far.

De fortalte ham: 'Josef lever ennå, og han er hersker over hele Egypt.' Men hans hjerte ble kaldt, for han trodde dem ikke.

Da de fortalte ham alt det Josef hadde sagt til dem, og da han så vognene som Josef hadde sendt for å hente ham, livnet deres far Jakobs ånd opp.

Israel sa: 'Det er nok, min sønn Josef lever ennå! Jeg må dra og se ham før jeg dør.'