Etter disse hendelsene ble Josef fortalt: 'Din far er syk.' Så tok Josef med seg sine to sønner, Manasse og Efraim.

Da Jakob fikk høre at Josef kom til ham, styrket Israel (Jakob) seg og satte seg opp i sengen.

Jakob sa til Josef: 'Gud Allmektig åpenbarte seg for meg i Luz i Kanaans land, og velsignet meg.'

Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en samling av folkeslag og gi dette landet til din ætt etter deg som en evig eiendom.'

Nå skal dine to sønner, som ble født til deg i Egypt før jeg kom hit til deg, være mine; Efraim og Manasse skal være mine, lik Ruben og Simeon.

Men dine etterkommere som blir født etter dem, skal være dine og skal bli kalt etter sine brødre i sine arvelodder.

Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel fra meg i Kanaans land under reisen, da det enda var et stykke vei til Efrat. Jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.

Israel så Josefs sønner og spurte: 'Hvem er disse?'

Josef svarte faren: 'Dette er mine sønner, som Gud har gitt meg her.' Så sa Israel: 'Bring dem hit til meg, så jeg kan velsigne dem.'

Israels øyne var tåkete av alderdom, så han kunne ikke se tydelig. Josef førte dem nær ham, og Israel kysset og omfavnet dem.

Israel sa til Josef: 'Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle få se ditt ansikt, men nå har Gud også latt meg se din ætt.'

Josef fjernet dem fra knærne sine og bøyde seg med ansiktet til jorden.

Så tok Josef begge sønnene, Efraim i sin høyre hånd ved Israels venstre side og Manasse i sin venstre hånd ved Israels høyre side, og førte dem frem til Israel.

Israel rakte ut sin høyre hånd og la den på Efraims hode, selv om han var den yngre, og sin venstre hånd på Manasses hode. Han kryssla hendene, selv om Manasse var den førstefødte.

Han velsignet Josef og sa: 'Den Gud som mine fedre, Abraham og Isak, vandret for; den Gud som har vært min hyrde hele mitt liv til denne dag.'

Engelen som har løst meg fra alt ondt, velsigne guttene. I dem må mitt navn fortsette og navnet til mine fedre Abraham og Isak, og la dem vokse til en mengde midt i landet.

Da Josef så at hans far la sin høyre hånd på Efraims hode, syntes han det var feil, og han tok sin fars hånd for å flytte den fra Efraims hode til Manasses hode.

Josef sa til sin far: 'Ikke slik, far, for denne er den førstefødte; legg din høyre hånd på hans hode.'

Men hans far nektet og sa: 'Jeg vet, sønn, jeg vet. Han skal også bli til et folk, og han skal også bli stor. Men hans yngre bror skal bli større enn ham, og hans etterkommere skal bli en mengde nasjoner.'

Så velsignet han dem den dagen og sa: 'Ved dere skal Israel velsigne, siende: Gud gjøre deg som Efraim og Manasse.' Så satte han Efraim foran Manasse.

Israel sa til Josef: 'Se, jeg dør, men Gud skal være med dere og bringe dere tilbake til deres forfedres land.'

Jeg gir deg en åsrygg mer enn dine brødre, som jeg tok fra amorittene med mitt sverd og min bue.”