Profeten Habakkuk mottok et budskap som en visjon.

Hvor lenge, Herre, skal jeg rope om hjelp, og du hører ikke? Jeg skriker til deg om vold, men du frelser ikke!

Hvorfor lar du meg se urett, og hvorfor ser du på ondskap? Herjing og vold er foran meg, det er strid og krangel overalt.

Derfor er loven lammet, og ingen rettferdig dom går frem. For de onde omringer de rettferdige, derfor er dommen forvrengt.

Se blant nasjonene, se og bli forbauset; for jeg gjør en gjerning i dine dager som dere ikke ville tro om noen fortalte dere.

For se, jeg oppvekker kaldeerne, den bitre og hastige nasjonen som farer over jordens vidder for å ta boliger som ikke er deres.

De er fryktelige og forferdelige; deres dom og deres verdighet går ut fra dem selv.

Deres hester er raskere enn leoparder og villere enn ulver om kvelden; deres ryttere sprer seg, de kommer fra fjern og nær; de flyr som en ørn som haster etter bytte.

De kommer alle for voldens skyld; deres ansikter er vendt fremover, og de samler fanger som sand.

De spotter konger og ler av herskere. De ler av hver festning og samler opp jord og tar den.

De feier forbi som vinden og går videre, skyldige, disse som gjør sin egen styrke til sin gud.

Er du ikke fra evighet, Herre min Gud, min Hellige? Vi skal ikke dø. Herre, du har utpekt dem til dom, og du, vår Klippe, har satt dem til å straffe.

Dine øyne er for rene til å se på det onde, og du kan ikke se på urett. Hvorfor ser du da på forræderne og tier når den onde oppsluker en rettferdigere enn ham selv?

Du gjør menneskene som havets fisker, som krypende ting som ikke har noen hersker over seg.

Han drar dem alle opp med en krok, han fanger dem i sitt nett og samler dem i sin snare; derfor gleder han seg og jubler.

Derfor ofrer han til sitt nett og brenner røkelse til sin snare; for ved dem får han sitt rike bytte og sin mat rikelig.

Skal han derfor tømme sitt nett og stadig drepe nasjoner uten medlidenhet? Sela.