Hør dette, dere prester! Gi akt, Israels hus! Lytt, dere kongens hus! For dommen kommer over dere, fordi dere har vært en snare i Mispa og et nett som er utstrakt over Tabor.

Den dypeste fordervelse har de som begår illgjerninger. Men jeg vil selv være en irettesetter for dem alle.

Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg. For nå har du, Efraim, drevet hor, og Israel er blitt urent.

Deres handlinger tillater dem ikke å vende tilbake til sin Gud, for en ånd av utroskap er i dem, og de kjenner ikke Herren.

Israels stolthet vitner imot dem. Israel og Efraim skal snuble i sin skyld; også Juda skal snuble med dem.

Med sauer og okser vil de gå for å søke Herren, men de skal ikke finne ham. Han har trukket seg tilbake fra dem.

De har vært utro mot Herren, for de har født fremmede barn. Nå vil en ny måne fortære dem sammen med deres marker.

Blås i hornet i Gibea, i trompeten i Rama! Rop høyt i Bet-Aven; fienden er bak deg, Benjamin!

Efraim skal bli ødelagt på straffens dag. Blant Israels stammer har jeg gjort det kjent det som skal skje.

Judas fyrster har vært som de som flytter grensesteiner; over dem vil jeg utøse min vrede som vann.

Efraim er undertrykt og knust av dommer, fordi han villig gikk etter menneskebud.

Derfor vil jeg være som møll for Efraim og som råte for Judas hus.

Når Efraim så sin sykdom, og Juda sitt sår, gikk Efraim til Assyria og sendte bud til kongen av Jareb. Men han kan ikke helbrede dere, og kan ikke kurere deres sår.

For jeg vil være som en løve for Efraim, og som en ung løve for Judas hus. Jeg, ja jeg, vil rive og gå bort; jeg vil bære bort, og ingen skal redde dem.

Jeg vil gå tilbake til mitt sted, inntil de erkjenner sin skyld og søker mitt ansikt. I sin nød vil de søke meg ivrig.