Dette er en profeti om Dalens syn: Hva er det med deg nå, som gjør at dere alle har gått opp på takene?

Du, en by full av støy og bråk, en gledens by, dine falne er ikke slått ned med sverd, og de har ikke dødd i krig.

Alle dine ledere har flyktet sammen, de er tatt til fange uten bue. Alle de som ble funnet hos deg, ble bundet sammen og flyktet langt bort.

Derfor sier jeg: «Se bort fra meg, la meg gråte bittert! Forsøk ikke å trøste meg for ødeleggelsen av mitt folks datter.»

For det er en dag med forvirring, undergang og fortvilelse fra Herren, hærskarenes Gud, i Dalens syn. Murer rives ned, og ropet stiger mot fjellet.

Elam bærer koggeret med stridsmenn, og Kir trekker frem skjold.

Dine beste daler er fylt med vogner, og rytterne har stilt seg opp ved portene.

Han fjernet Judas dekningsbeskyttelse. På den dagen så dere mot våpenhuset i Skogenes hus.

Dere så at det var mange sprekker i Davids by, og dere samlet vannet i den nedre dammen.

Dere telte husene i Jerusalem og rev hus for å styrke muren.

Dere lagde en oppsamling mellom murene for vannet fra den gamle dammen, men dere så ikke mot ham som gjorde dette, og han som laget det i eldgamle dager, så dere ikke.

Herren, hærskarenes Gud, kalte på den dagen til gråt og sorg, til barbering av hoder og til å bære sekkeklede.

Men se, det var glede og fest, slakting av kveg og sauer, spising av kjøtt og drikking av vin. «La oss spise og drikke, for i morgen skal vi dø!»

Herren, hærskarenes Gud, åpenbarte seg i mine ører: «Sannelig, denne synden skal ikke bli tilgitt dere før dere dør,» sier Herren, hærskarenes Gud.

Så sier Herren, hærskarenes Gud: Gå, finn denne husholderen, Sebna, som har ansvar for huset.

Hva har du her, og hvem har du her, siden du har hugget ut en grav for deg selv her? Som en som hugger seg ut en høy grav, som graver en bolig for seg selv i klippen?

Se, Herren vil kaste deg bort, en mektig kast, og han vil slynge deg kraftig.

Han vil slynge deg som en ball til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal dine stridsvogner, ditt pryd, være til skam for din herres hus.

Jeg vil drive deg fra din post, og du skal fjernes fra din stilling.

På den dagen vil jeg kalle på min tjener, Eljakim, Hilkias sønn.

Jeg vil kle ham i din kjortel, og jeg vil styrke ham med ditt belte. Din myndighet skal jeg gi i hans hånd, og han skal bli en far for Jerusalems innbyggere og for Judas hus.

Jeg vil legge Davids hus' nøkkel på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne.

Jeg vil feste ham som en nagle på et sikkert sted, og han skal bli til en æresstol for sin fars hus.

Hele hans fars husholdnings ære skal henge på ham, avkommet og etterkommerne, alle små kar, fra skålene til alle krukkene.

På den dagen, sier Herren, hærskarenes Gud, skal naglen som er festet på et sikkert sted, bli fjernet. Den skal kuttes ned og falle, og byrden som var på den, skal bli ødelagt, for Herren har talt.