Herren min Gud, Du er min Gud; Jeg vil opphøye Deg, jeg vil prise Ditt navn, for Du har gjort underfulle ting; Råd besluttet lenge siden i trofasthet og sannhet.

For Du har gjort byen til en haug av ruiner, befestede byer til en ruin, fremmede slott til å være ikke bygd igjen for alltid.

Derfor skal et sterkt folk ære Deg, barbarers byer skal frykte Deg.

For Du har vært en styrke for den fattige, en styrke for den trengende i hans nød, et tilfluktssted fra stormen, en skygge fra varmen, når de fryktinngytende ånders pust er som en storm mot en vegg.

Som hete i tørt land undertrykker Du barbarenes bråk, som varmen ved en sky skygger barbarenes sang.

Og Herren, hærskarenes Gud, vil lage for alle folk på dette fjellet et festmåltid med rike retter, et festmåltid med gammelt vin, rike retter fulle av marg, gammel vin som er godt renset.

Og Han vil ødelegge på dette fjell sløret som henger over alle folkene, og dekke som er lagt over alle nasjonene.

Han vil oppsluke døden for alltid. Herren Gud vil tørke bort tårene fra alle ansikter, og fjerne sitt folks vanære fra hele jorden. For Herren har talt.

Og på den dagen skal det bli sagt: Se, dette er vår Gud; vi har ventet på Ham, og Han vil frelse oss. Dette er Herren; vi har ventet på Ham, vi vil glede oss og fryde oss i Hans frelse.

For Herrens hånd skal hvile på dette fjell, og Moab skal bli trampet ned under Ham, som halm trampes ned i møkk.

Når han strekker ut sine hender midt i det, som en svømmer strekker ut sine hender for å svømme, vil han ydmyke deres stolthet på grunn av sine flåtende hender.

Den sikre festning av dine murer, Han vil bøye ned, Han vil legge lavt, Han vil kaste det til jorden, til støvet.