Ve de som drar ned til Egypt for hjelp, som setter sin lit til hester og stoler på vogner fordi de er mange, og på ryttere fordi de er svært sterke, men som ikke ser hen til Israels Hellige, og ikke søker Herren.

Men Han er også vis, og Han lar ulykken komme og trekker ikke tilbake sine ord. Han reiser seg mot de onde husholdninger og mot dem som gjør urett.

Egypterne er mennesker og ikke Gud, og deres hester er kjøtt og ikke ånd. Når Herren rekker ut sin hånd, skal hjelperen snuble, og den som får hjelp, skal falle, og de skal alle gå til grunne sammen.

For slik har Herren sagt til meg: Slik en løve eller en ungløve brøler over sitt bytte, og en mengde hyrder samles mot den, men den blir ikke redd av deres rop og lar seg ikke skremme av deres larm, slik skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe på Sions berg og dens høyde.

Som fugler som svever, skal Herren, hærskarenes Gud, beskytte Jerusalem. Han skal beskytte og utfri, han skal skåne og redde.

Vend tilbake til Ham som israelittene i stor frafall har vendt seg bort fra.

For på den dagen skal hver mann forkaste sine sølvavguder og gullavguder som deres hender har laget til synd.

Assyreren skal falle ved et sverd, ikke av en mann, og et sverd, ikke av et menneske, skal fortære ham. Han skal flykte for sverdet, og hans unge menn skal bli til slaver.

Hans klippe skal gå av skrekk, og hans fyrster skal bli redde for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og hvis ovn er i Jerusalem.