I det fjortende året av kong Hiskias regjering kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og inntok dem.

Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem med en stor hær for å møte kong Hiskia, og han stilte seg ved vannledningen fra øvre dam på veien til vaskerens mark.

Da gikk Eljakim, Hilkias sønn, slottshøvdingen, ut til ham, sammen med Shebna, sekretæren, og Joah, Asafs sønn, historieskriveren.

Rabshake sa til dem: 'Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er denne tilliten som du har?'

Du sier at du har råd og styrke til krig, men det er bare tomme ord. Hvem har du satt din lit til, siden du har gjort opprør mot meg?

Se, du stoler på denne brukne vassen, på Egypt, som om en mann lener seg på det, vil gå gjennom hans hånd og punktere den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham.

Men hvis du sier til meg: ‘Vi stoler på Herren vår Gud,’ - er det ikke Han hvis offerhauger og altere Hiskia har tatt bort, og han har sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret?

Kom nå, inngå en avtale med min herre, kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester hvis du har folk som kan ri på dem.

Hvordan kan du drive tilbake en eneste kaptein blant mine minste tjenere, når du stoler på Egypt for vogner og ryttere?

Kommer jeg opp imot dette landet for å ødelegge det uten Herren? Herren sa til meg: Dra opp mot dette landet og ødelegg det.

Da sa Eljakim, Shebna og Joah til Rabshake: 'Snakk med dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, men snakk ikke med oss på hebraisk i nærvær av folket som er på murene.'

Men Rabshake sa: 'Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget urin med dere?'

Rabshake stod da og ropte høyt på hebraisk: 'Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria!'

Så sier kongen: 'La ikke Hiskia bedra dere, for han kan ikke redde dere.

La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil frelse oss; denne byen vil ikke bli overgitt i hendene til kongen av Assyria.'

Hør ikke på Hiskia, for så sier kongen av Assyria: Inngå fred med meg og kom ut til meg. Spis, hver mann av sin egen vindrue og sitt eget fikentre, og drikk hver mann av sitt eget brønnvann.

Til jeg kommer og fører dere bort til et land som er som deres eget land, et land med korn og vin, et land med brød og vingårder.

La ikke Hiskia forføre dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av gudene til nasjonene reddet sitt land fra kongen av Assyria?

Hvor er gudene til Hamat og Arpad? Hvor er gudene til Sefarva'im? Har de frelst Samaria fra min hånd?

Hvem blant alle gudene til disse landene har frelst sitt land fra min hånd, så skulle Herren redde Jerusalem fra min hånd?'

Men folket var tause og svarte ham ikke et ord, for kongens ordre var: 'Svar ham ikke.'

Da kom Eljakim, Hilkias sønn, slottshøvdingen, sammen med Shebna sekretæren og Joah, Asafs sønn, historieskriveren, til Hiskia med frynsete klær og rapporterte til ham ordene fra Rabshake.