Verse 1
På den tiden ble Hiskia syk og sto i fare for å dø. Profeten Jesaja, sønn av Amos, kom til ham og sa: Slik sier Herren: Gi beskjed til din husstand, for du skal dø og ikke leve.
Verse 2
Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
Verse 3
Han sa: Å Herre, husk, jeg ber deg, at jeg har vandret for ditt ansikt i sannhet og med et helt hjerte, og gjort det som er godt i dine øyne. Og Hiskia gråt med stor gråt.
Verse 4
Da kom Herrens ord til Jesaja og sa:
Verse 5
Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din far Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg legger til femten år til dine dager.
Verse 6
Jeg skal fri deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil beskytte denne byen.
Verse 7
Dette skal være et tegn fra Herren til deg, at Herren vil gjøre dette som han har talt.
Verse 8
Se, jeg skal bringe skyggen på Akas' solvisers trapper ti trinn tilbake, som solen har gått ned med. Og solen vendte tilbake ti trinn på viserskiven som den hadde gått ned.
Verse 9
En skrift av Hiskia, konge av Juda, da han hadde vært syk og blitt frisk av sin sykdom.
Verse 10
Jeg sa i mine beste dager: Jeg skal gå inn til dødsrikets porter, jeg er berøvet resten av mine år.
Verse 11
Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren i de levendes land. Jeg skal ikke se mennesker mer blant dem som bor i verden.
Verse 12
Min bolig er rykket opp og tatt bort fra meg som et hyrdetelt. Jeg har rullet opp mitt liv som veveren, han kutter meg av fra vevstolen. Fra dag til natt gjør du ende på meg.
Verse 13
Jeg roper stille til morgenen; som en løve bryter han alle mine ben, fra dag til natt gjør du ende på meg.
Verse 14
Som en svale eller trane så kvitret jeg, jeg klynget meg som en due. Mine øyne så svake oppad: Herre, jeg er undertrykt; vær min talsmann.
Verse 15
Hva skal jeg si? Han har talt til meg, og han har gjort det. Jeg skal gå stille alle mine år på grunn av min sjels bitterhet.
Verse 16
Herre, ved disse ting lever mennesker, og i alle disse ting er min ånds liv. Så du vil gjøre meg frisk og la meg leve.
Verse 17
Se, for fred hadde jeg stor bitterhet, men du har i kjærlighet til min sjel fridd meg fra fordervelsens grav. For du har kastet alle mine synder bak din rygg.
Verse 18
For dødsriket kan ikke prise deg, døden kan ikke lovsynge deg. De som går ned i graven kan ikke håpe på din sannhet.
Verse 19
De levende, de levende, de skal prise deg, som jeg gjør i dag. Fedre skal gjøre dine sannheter kjent for sine barn.
Verse 20
Herren vil frelse meg, og vi skal synge våre sanger alle våre livsdager i Herrens hus.
Verse 21
Jesaja sa: Ta en fikenkake og legg den som et plaster på byllen, så skal han bli frisk.
Verse 22
Hiskia sa: Hva er tegnet på at jeg skal gå opp til Herrens hus?