Se, min tjener, som jeg holder fast ved, min utvalgte som min sjel gleder seg i. Jeg har lagt min Ånd på ham, han skal bringe rettferdighet til folkeslagene.

Han skal ikke rope eller løfte sin stemme, og han skal ikke la sin røst høre ute på gaten.

Et knekket siv skal han ikke bryte, og en rykende veke skal han ikke slokke. Han skal føre rettferdighet fram i sannhet.

Han skal ikke bli utmattet eller nedbrutt før han har grunnlagt rettferdighet på jorden, og øyene skal vente på hans lov.

Så sier Gud Herren, han som skapte himlene og spente dem ut, som bredte ut jorden og dens befolkning, han som gir åndedrett til folket på den og ånd til dem som vandrer på den:

Jeg, Herren, har kalt deg i rettferdighet, jeg vil holde deg i hånden, jeg vil bevare deg og gi deg som en pakt for folket, som et lys for hedningene.

For å åpne blindes øyne, for å føre fanger ut fra fengselet, og dem som sitter i mørket ut fra fangehuset.

Jeg er Herren, det er mitt navn. Jeg gir ikke min ære til noen annen eller min pris til avgudsbilder.

Se, de første ting er skjedd, og nye ting forkynner jeg. Før de spirer fram, lar jeg dere høre om dem.

Syng for Herren en ny sang, hans pris fra jordens ender, dere som går ned til havet og alt som fyller det, øyene og dem som bor på dem.

Ørkenen og dens byer skal løfte sin røst, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela skal juble, de skal rope fra fjelltoppene.

De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øyene.

Herren skal dra ut som en helt, som en krigermann skal han vekke sin nidkjærhet. Han skal rope, ja, skrike høyt, og vise sin makt mot sine fiender.

Jeg har vært stille og holdt meg tilbake lenge; nå skal jeg rope som en fødende kvinne, jeg skal stønne og gispe.

Jeg vil ødelegge fjell og hauger og tørke ut alt deres gress. Jeg vil gjøre elvene til øyer og tørke ut innsjøene.

Jeg vil føre de blinde på en vei de ikke kjenner, og stier de ikke vet om skal jeg la dem gå på. Jeg skal gjøre mørke til lys foran dem og bakker til slette steder. Disse ting vil jeg gjøre, og jeg vil ikke forlate dem.

De skal vike tilbake, og bli flau overfor sin skam, de som stoler på utskårne bilder og som sier til støpte figurer: 'Dere er våre guder!'

Hør, dere døve, og se, dere blinde, slik at dere kan se!

Hvem er blind om ikke min tjener, og døv som min budbærer som jeg sender? Hvem er så blind som min fullkomne som min tjener?

Du ser mye, men tar det ikke til deg; ørene er åpne, men ingen hører.

Det behaget Herren for sin rettferdighet skyld å gjøre sin lov stor og herlig.

Men dette er et røvet og plyndret folk; de er alle fanget i huler og skjult i fengsler. De er blitt til bytte, og det er ingen som redder, til rov, og ingen sier: 'Gi tilbake!'

Hvem blant dere vil lytte til dette? Hvem vil gi akt og høre heretter?

Hvem ga Jakob til å bli til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi har syndet mot, på grunn av at de ikke ville gå på hans veier og ikke hørte på hans lov?

Så utøste han sin brennende vrede over dem, og kraften av krig. Den satte dem i brann rundt om, men de forstod det ikke; den brente dem, men de la det ikke på hjertet.