Verse 1
Bel har bøyd seg, Nebo har knelet; deres avguder har blitt lastet på dyr og buskap. De gjenstandene dere bar har blitt en byrde for de trettende dyrene.
Verse 2
De har knelet og sammen har de bøyd seg; de kunne ikke redde lasten, og deres sjel har gått i fangenskap.
Verse 3
Hør på meg, Jakobs hus, og hele resten av Israels hus, dere som har blitt båret fra mors liv og båret siden mors skjød.
Verse 4
Til deres alderdom skal jeg være den samme, og til deres grå hår skal jeg bære dere. Jeg har gjort det, og jeg vil bære dere; jeg vil bære deg og redde deg.
Verse 5
Hvem vil dere sammenligne meg med og gjøre lik meg, eller hvem kan dere sammenligne meg med så vi er like?
Verse 6
De øser gull fra sekken og veier ut sølv på vektskålen; de hyrer en gullsmed til å lage en gud. De bøyer seg og til og med tilber den.
Verse 7
De løfter den på skuldrene og bærer den; de setter den på plass, og der står den. Den beveger seg ikke fra sin plass; de roper til den, men den svarer ikke og redder dem ikke fra deres nød.
Verse 8
Husk dette og vis styrke, bring dette tilbake til hjertet, dere som overtrer.
Verse 9
Husk de første tingene fra lenge siden, for jeg er Gud, og det er ingen annen, ingen Gud er som jeg.
Verse 10
Jeg forkynner slutten fra begynnelsen, og fra eldgammel tid det som ennå ikke har skjedd. Jeg sier: 'Min plan skal stå fast, og jeg vil gjøre alt jeg vil.'
Verse 11
Jeg kaller en rovfugl fra øst, en mann fra et fjernt land for å utføre min hensikt. Ja, jeg har talt det, jeg vil også få det til å skje; jeg har planlagt det, og jeg vil også gjøre det.
Verse 12
Hør på meg, dere sterke av hjerte som er langt fra rettferdighet.
Verse 13
Jeg bringer min rettferdighet nær, den er ikke langt borte, og min frelse skal ikke drøye. Jeg vil gi frelse i Sion, min herlighet til Israel.