Verse 1
Stig ned og sitt i støvet, jomfru, datter av Babel. Sitt på bakken uten trone, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles skjør og delikat.
Verse 2
Ta møllesteinen og mal mel, avdekk hodefletten, løft opp kjortelen, avdekk låret, pass over elvene.
Verse 3
Din nakenhet skal bli avdekket, din skam skal bli synlig. Jeg vil ta hevn, og jeg vil ikke spare noen.
Verse 4
Vår Forløser, Herren, hærskarenes Gud, er Hans navn, Israels Hellige.
Verse 5
Sitt i stillhet, gå inn i mørket, datter av kaldeerne, for du skal ikke lenger kalles dronningen av riker.
Verse 6
Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min arv og overgav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; du la et tungt åk på de eldre.
Verse 7
Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
Verse 8
Hør nå dette, du som lever i overflod, som dweller trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.'
Verse 9
Men begge disse tingene skal komme over deg på et øyeblikk, på én dag: tap av barn og enkehet. De skal komme over deg i full styrke på grunn av dine mange trollkunster og den store mengden av dine magiske kunstner.
Verse 10
Du stolte på din ondskap. Du sa: 'Ingen ser meg.' Din visdom og din kunnskap har forledet deg, og du sa i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg.'
Verse 11
Derfor skal det komme ulykke over deg som du ikke vet hvordan du skal avverge. Katastrofe skal ramme deg som du ikke kan avvende, og ødeleggelse skal komme brått over deg, som du ikke aner.
Verse 12
Stå frem da med dine trylleformler og dine mange trollkunster som du har slitt med fra din ungdom av. Kanskje du vil kunne få nytte eller kanskje du kan skremme bort noen.
Verse 13
Du er trett på grunn av dine mange råd. La dem nå stå frem og frelse deg, de som deler himmelen, som observerer stjernene, som kunngjør ved nymånedager hva som skal komme over deg.
Verse 14
Se, de skal være som halm, ilden skal brenne dem opp. De skal ikke kunne redde seg selv fra flammens kraft. Det skal ikke være noen glør å varme seg ved, ingen ild til å sitte foran.
Verse 15
Slik skal det gå med dine trollmenn som du har strevd med fra din ungdom; hver skal streife omkring etter sitt eget rett, det skal være ingen som redder deg.