Rop høyt fra strupen, spar ikke! Løft din stemme som en basun. Forkynn mitt folk deres overtredelser og Jakobs hus deres synder.

Dag etter dag søker de meg og vil gjerne kjenne mine veier, som et folk som gjør rettferdighet og ikke forlater sin Guds rett. De spør meg om rettferdige dommer, de lengter etter å komme nær Gud.

Hvorfor faster vi, men Du ser det ikke? Hvorfor ydmyker vi oss, men Du legger ikke merke til det? Se, på deres fastedag driver dere med egne sysler og undertrykker alle deres arbeidere.

Se, dere faster for strid og trette, og for å slå med gudløse never. Dere faster ikke slik i dag, slik at deres røst blir hørt i det høye.

Er dette den faste jeg vil ha? En dag for et menneske å ydmyke seg? Å bøye hodet som et siv, og å legge seg i sekk og aske? Vil du kalle dette en faste, en dag som behager Herren?

Er ikke dette den faste jeg vil ha: å løse ugudelighetens lenker, ta bort byrdesangene, sette de undertrykte fri og bryte hvert åk?

Er det ikke å dele ditt brød med den sultne og føre de nødlidende hjemløse inn i ditt hus? Når du ser den nakne, kle ham, og ikke skjule deg for ditt eget kjød.

Da skal ditt lys bryte fram som morgenen, og din helse skal springe fram med hastighet. Din rettferdighet skal gå foran deg, og Herrens herlighet skal samle deg.

Da skal du rope, og Herren skal svare; du skal rope, og Han skal si: 'Her er jeg.' Hvis du fjerner åket fra din midte, å peke med fingeren og tale urett.

Hvis du gir din sjel til den sultne og metter den plagede sjel, skal ditt lys skinne i mørket, og ditt mørke som midt på dagen.

Herren skal alltid lede deg og mette din sjel i tørre steder, og gi styrke i dine ben. Du skal være som en vannrik hage og som en kilde hvis vann aldri svikter.

De av deg skal bygge opp de gamle ruinene; du skal gjenreise grunnvoller fra mange generasjoner tilbake, og du skal kalles den som reparerer revnet muren, som gjenoppretter stier til å bo i.

Hvis du vender din fot bort fra sabbaten, fra å gjøre dine fornøyelser på min hellige dag, og kaller sabbaten en fryd, den hellige dagen for Herren ærefull, og ærer den, ikke går dine egne veier, ikke finner din egen glede og ikke taler dine egne ord,

da skal du ha din glede i Herren, og jeg vil få deg til å ri på høydene på jorden og gi deg maten som arven til Jakob, din far. For Herrens munn har talt.