Se, Herrens arm er ikke for kort til å frelse, og hans øre er ikke døvt til å høre.

Men det er deres synder som har skilt dere fra deres Gud, og deres misgjerninger har skjult hans ansikt for dere, så han ikke hører.

For deres hender er tilsølt med blod, og deres fingre med urett. Deres lepper taler løgn, og deres tunge mumler urett.

Det er ingen som roper etter rettferdighet, og ingen som fører sak med ærlig sinn. De stoler på tomhet og taler løgn; de unnfanger urett og føder ondskap.

De klekker ut basiliskegg og vever edderkoppnett. Den som spiser av eggene deres, dør, og når et egg knuses, kommer det en slange ut.

Deres vever er ikke til å lage klær av, og de kan ikke dekke seg med hva de gjør. Deres gjerninger er urett, og voldens handlinger finnes i deres hender.

Deres føtter løper til det onde, og de haster med å utøse uskyldig blod. Deres tanker er urettens tanker; ødeleggelse og sammenbrudd finnes på deres veier.

Fredens vei kjenner de ikke, og det er ingen rett i deres spor. De har gjort sine stier krokete; den som vandrer på dem, kjenner ikke fred.

Derfor er retten langt fra oss, og rettferdigheten når oss ikke. Vi venter på lys, men se, det er mørke; på stråleglans, men vi vandrer i det svarte.

Vi famler som blinde langs veggen, og vi føler oss frem som de uten øyne. Vi snubler ved høylys dag som om det var skumring; blant de som er kraftige, er vi som døde.

Vi brummer alle som bjørner og klager som duer. Vi venter på rett, men det kommer ingen; på frelse, men den er langt borte fra oss.

For våre overtredelser er mange foran deg, og våre synder vitner mot oss. Våre overtredelser er med oss, og våre misgjerninger kjenner vi.

Vi har gjort opprør og fornektet Herren, og vendt oss bort fra å følge vår Gud. Vi har talt om undertrykkelse og frafall, og klekket ut og mumlet falske ord fra hjertet.

Retten er blitt skjøvet til side, og rettferdigheten står langt borte. For sannheten har snublet på torget, og ærligheten kan ikke komme frem.

Sannheten er blitt borte, og den som vender om fra det onde, blir plyndret. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke var noen rett.

Han så at det ikke var noen mann, og han undret seg over at det ikke var noen som grep inn. Så hans egen arm frelste ham, og hans egen rettferdighet understøttet ham.

Han tok på seg rettferdighet som en brynje og satte frelsens hjelm på sitt hode. Han tok på seg hevnens klær som en kappe og kledde seg i nidkjærhet som en kappe.

I overensstemmelse med gjerninger vil han gjengjelde; vredes juling til sine motstandere, gjengjeldelse til sine fiender. Til øyene vil han gjengjelde det de fortjener.

Så de skal frykte Herrens navn fra vest, og hans herlighet fra solens oppgang. For han vil komme som en stri elv, som Herrens ånd driver frem.

Og en forløser skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender om fra overtredelse, sier Herren.

Og dette er min pakt med dem, sier Herren: Min Ånd som er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal ikke vike fra din munn, eller fra munnen til din ætt, eller fra munnen til din ætts ætt, sier Herren, fra nå og til evig tid.