Verse 1
Så sier Herren til meg: Gå og kjøp deg et belte av lin, og bind det om hoftene dine, men la det ikke komme i vann.
Verse 2
Så kjøpte jeg beltet, slik Herren hadde sagt, og bandt det om hoftene mine.
Verse 3
Herren talte til meg igjen, og sa:
Verse 4
Ta beltet som du har kjøpt, og som er rundt hoftene dine, og reis til Eufrat. Der skal du gjemme det i en fjellsprekk.
Verse 5
Så gikk jeg og gjemte det ved Eufrat, slik Herren hadde befalt meg.
Verse 6
Etter mange dager sa Herren til meg: Stå opp og gå til Eufrat, og hent beltet som jeg befalte deg å gjemme der.
Verse 7
Så dro jeg til Eufrat og gravde opp beltet der jeg hadde gjemt det, og se, beltet var ødelagt og ubrukelig.
Verse 8
Så talte Herren til meg igjen:
Verse 9
Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
Verse 10
Dette onde folket, som nekter å høre mine ord, som lever i hjertets egenrådighet og følger andre guder, tjener dem og faller ned for dem, skal bli som dette beltet som ikke er til nytte.
Verse 11
For slik som beltet sitter tett inntil en manns hofter, slik bandt jeg hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren. De skulle være mitt folk, til ære, pris og herlighet. Men de ville ikke høre.
Verse 12
Si derfor dette ordet til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Alle krukker skal fylles med vin. Og de skal si til deg: Vet vi ikke at alle krukker skal fylles med vin?
Verse 13
Da skal du svare dem: Så sier Herren: Se, jeg skal fylle alle som bor i dette landet, kongene som sitter på Davids trone, prestene, profetene og alle innbyggerne i Jerusalem, med rus.
Verse 14
Jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedre og sønner sammen, sier Herren. Jeg vil ikke ha medfølelse, spare eller skåne dem, men ødelegge dem.
Verse 15
Hør og gi akt, vær ikke stolte, for Herren har talt.
Verse 16
Gi Herren deres Gud ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringsfjellene. Når dere håper på lys, skal han gjøre det til dyp mørke og forvandle det til svarteskygger.
Verse 17
Men hvis dere ikke lytter, vil min sjel gråte i det skjulte over deres stolthet. Mine øyne vil gråte uten stans og felle tårer, for Herrens flokk er ført bort i fangenskap.
Verse 18
Si til kongen og til dronningen: Sett dere ned i ydmykhet, for deres vakre kranser er falt av hodene deres.
Verse 19
Byene i sør er stengt, og ingen åpner dem. Hele Juda er bortført, helt og holdent bortført.
Verse 20
Løft blikket og se dem som kommer fra nord. Hvor er flokken som ble gitt deg, din praktfulle hjord?
Verse 21
Hva vil du si når han setter ledere over deg, dem du selv har lært opp til å være herskere over deg? Vil ikke smertene gripe deg som en fødende kvinne?
Verse 22
Du vil kanskje si i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt meg? Det er på grunn av dine mange synder at kjortelfaldet ditt er avslørt og hælene dine blitt blottet.
Verse 23
Kan en etiopier forandre sin hud eller en leopard sine flekker? Da kan kanskje også dere gjøre godt, dere som er vant til å gjøre ondt.
Verse 24
Jeg vil spre dem som løst halm ført av ørkenvinden.
Verse 25
Dette er din lodd, den delen jeg har målt ut til deg, sier Herren, fordi du har glemt meg og stolte på løgn.
Verse 26
Derfor vil jeg også trekke opp kjortelen din over ansiktet, så din skam blir avslørt.
Verse 27
Jeg har sett dine utroskap, din lystige vrinsking, din skamløse utukt på åsene og ute på markene. Ve deg, Jerusalem! Hvor lenge skal det drøye før du blir ren?