Herrens ord kom til meg, og Han sa:

Du skal ikke ta deg en kone, og du skal ikke ha sønner eller døtre på dette stedet.

For slik sier Herren om sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om deres mødre som føder dem, og om deres fedre som avler dem i dette landet:

De skal dø av dødelige sykdommer. De skal ikke bli sørget over eller gravlagt, men skal ligge som gjødsel på marken. De skal gå til grunne ved sverd og ved sult, og deres kropper skal bli mat for fuglene på himmelen og dyrene på jorden.

For så sier Herren: Gå ikke inn i huset hvor det holdes sorg, og gå ikke inn for å sørge eller trøste dem, for Jeg har tatt bort Min fred fra dette folket, sier Herren, både nåde og barmhjertighet.

Store og små skal dø i dette landet; de skal ikke begraves og ikke bli sørget over. Ingen skal rispe seg, og ingen skal barbere hodet for dem.

Ingen skal bryte brødstykket for dem i sorgen for å trøste dem over de døde, og ingen skal gi dem trøstens beger å drikke over sin far eller mor.

Gå heller ikke inn i festhuset for å sitte med dem for å spise og drikke.

For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, Jeg skal bringe slutt på dette sted for øynene deres og i deres dager, lyden av glede og fest, lyden av brudgom og brud.

Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de spør deg: ‘Hvorfor har Herren talt om oss all denne store ulykken, og hva er våre misgjerninger, og hva er vår synd som vi har syndet mot Herren, vår Gud?’

Da skal du si til dem: ‘Fordi deres fedre forlot Meg, sier Herren. De fulgte andre guder, tjente dem og tilba dem. De forlot Meg og holdt ikke Min lov.’

Men dere har gjort verre enn deres fedre, for se, dere følger hver og en sitt ondsinnede hjertes lyst, uten å høre på Meg.

Så skal jeg kaste dere ut av dette landet til et land som verken dere eller deres fedre har kjent, og der skal dere tjene andre guder dag og natt, for Jeg vil ikke vise dere nåde.

Se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: ‘Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra landet Egypt.’

Men: ‘Så sant Herren lever, Han som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle land som Han hadde drevet dem bort til.’ Jeg vil bringe dem tilbake til deres land som Jeg ga deres fedre.

Se, Jeg sender mange fiskere, sier Herren, og de skal fiske dem. Og etterpå vil Jeg sende mange jegere, og de skal jakte på dem fra hvert fjell og hver høyde og fra klippene i berget.

For Mine øyne er på all deres ferd. Den er ikke skjult for Meg, og deres misgjerning er ikke skjult for Mine øyne.

Jeg vil først gjengjelde deres misgjerning og synd dobbelt, fordi de har forurenset Mitt land med likene av sine avskyelige avguder og fylt Mitt arv med sine vederstyggeligheter.

Herre, min styrke og min festning, min tilflukt på trengselens dag! Til Deg skal folkeslagene komme fra jordens ender og si: ‘Våre fedre arvet bare løgn, verdiløse avguder som ikke kan hjelpe.’

Kan et menneske lage seg guder? Det som ikke er guder!

Se, derfor vil Jeg nå la dem få vite, denne gangen vil Jeg la dem kjenne Min hånd og Min makt, og de skal vite at Mitt navn er Herren.