Judas synd er skrevet med en jernpenn, risset inn med en diamantspiss på deres hjertes tavler og på hornene på deres altere.

Som de husker sine barn, husker de sine altere og Asjera-pæler under grønne trær, på høytliggende høyder.

Mine fjell på marken, jeg vil gi dine eiendeler og alle dine skatter til plyndring, og dine offersteder vil jeg slippe løs på grunn av synd i hele ditt område.

Du vil miste, og med deg din arv som jeg har gitt deg, og jeg vil få deg til å tjene dine fiender i et land som du ikke kjenner, for du har tent en ild i min vrede som vil brenne for alltid.

Så sier Herren: Forbannet er den mann som stoler på mennesker og gjør kjøtt til sin styrke, og hvis hjerte viker fra Herren.

Han skal være som et ensomt tre i ødemarken og vil ikke se når det gode kommer, men skal bo i tørre steder i ørkenen, i en salt og ubefolket jord.

Velsignet er den mann som stoler på Herren, og hvis tillit er hos Herren.

Han er som et tre plantet ved vannet, som strekker sine røtter mot bekken, og frykter ikke når varmen kommer, men dets blader forblir grønne, og i tørre år har det ingen bekymring og slutter ikke å bære frukt.

Hjertet er mer svikefullt enn noe annet og dypt uhelbredelig. Hvem kan forstå det?

Jeg, Herren, gjennomsøker hjertet og prøver nyrene for å gi enhver etter hans ferd og etter hans gjerningers frukt.

Som en rapphøne som ruger over egg hun ikke har lagt, slik er den som skaffer seg rikdom urettmessig. Midt i sine dager må han forlate dem, og til slutt skal han være en narr.

En æres trone, en opphøyet trone fra begynnelsen, er vår helligdoms sted.

Herren, Israels håp, alle som forlater deg skal bli til skamme. De som avviker fra deg skal innskrives i jorden, for de har forlatt Herren, kilden med levende vann.

Helbred meg, Herre, så jeg blir helbredet; frels meg, så jeg blir frelst, for du er min lovsang.

Se, de sier til meg: Hva blir det av Herrens ord? La det komme nå!

Jeg har ikke skyndt meg bort fra å være en gjeter etter deg, og på den ulykksalige dagen har jeg ikke ønsket det. Du vet hva som kom fra mine lepper, det var foran ditt ansikt.

Vær ikke en redsel for meg, du er min tilflukt på den onde dag.

La mine forfølgere bli til skamme, men jeg ikke må bli til skamme; la dem bli skremt, men jeg ikke må bli skremt. Før ondskapens dag over dem, og knus dem med dobbel skade.

Så sa Herren til meg: Gå og stå ved folkets port, der Judas konger kommer inn og går ut, og ved alle Jerusalems porter.

Og si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle innbyggerne i Jerusalem som går inn gjennom disse portene.

Så sier Herren: Vokt deres sjeler og bær ingen byrde på sabbatsdagen, og bring dem ikke inn gjennom Jerusalems porter.

Før ingen byrde ut av deres hus på sabbatsdagen, og gjør ingen arbeid, men helliggjør sabbatsdagen slik jeg befalte deres fedre.

Men de adlød ikke og vendte ikke øret til, men gjorde sin nakke stiv for ikke å høre og ta imot irettesettelse.

Men om dere virkelig hører på meg, sier Herren, ved ikke å bære noen byrde gjennom denne byens porter på sabbatsdagen, men helliggjør sabbatsdagen ved å ikke gjøre noe arbeid på den;

Da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, kjøre inn gjennom portene til denne byen i vogner og på hester, de og deres fyrster, hver mann av Juda og Jerusalems innbyggere, og denne byen skal være bebodd for evig.

Og de skal komme fra Judas byer, og fra områdene rundt Jerusalem, og fra Benjamins land, og fra lavlandet, og fra fjellene, og fra sør, og de skal bringe brennoffer og slaktoffer, offre og røkelse, og bringe takksigelsesoffer til Herrens hus.

Men om dere ikke hører på meg og helliggjør sabbatsdagen, ved å ikke bære noen byrde og bringe dem inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, vil jeg sette ild på dens porter, og den skal ødelegge Jerusalems palasser og skal ikke slukkes.