Dette er det ordet som kom til Jeremia fra Herren:

Stå opp og gå ned til pottemakerens hus, og der skal jeg la deg høre mine ord.

Så gikk jeg ned til pottemakerens hus, og der så jeg at han arbeidet på dreieskiven.

Men karet som han laget av leiren var skadet i pottemakerens hånd, så han formet det om til et annet kar, slik som det syntes godt for pottemakeren å lage.

Da kom Herrens ord til meg, som sa:

Kan jeg ikke gjøre med dere, Israels hus, som denne pottemakeren gjør, sier Herren. Se, som leiren er i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus.

Når jeg taler om et folk og et kongerike, for å rykke opp, bryte ned og ødelegge.

Men hvis det folket som jeg har talt om vender om fra sin ondskap, da vil jeg angre det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot dem.

Og når jeg taler om et folk og et kongerike, for å bygge opp og plante.

Men hvis det gjør det onde i mine øyne og ikke hører på min røst, da vil jeg angre den gode hensikten som jeg hadde med å gjøre vel mot dem.

Si derfor nå til mennene i Juda og innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former onde hensikter mot dere og tenker onde tanker mot dere. Vend derfor om, hver fra sin onde vei, og gjør deres veier og gjerninger gode.

Men de vil si: Det er forgjeves. Vi vil følge våre egne tanker, og hver vil handle etter sitt onde hjerte.

Derfor sier Herren: Spør nå blant folkene, hvem har hørt noe slikt? Israels jomfru har gjort en meget grusom handling.

Skal fjellets sne fra Libanon forlate sine steinede marker? Eller skal kaldt og flytende vann fra fremmede steder tørke ut?

Men mitt folk har glemt meg, de har brent røkelse for det som er falskt, og de har fått dem til å snuble på sine veier, de gamle stier, for å vandre på sideveier, på en vei som ikke er opparbeidet.

For å gjøre deres land til en ødelagt plass, til en evig skjemsel. Alle som går forbi skal undre seg og riste på hodet.

Som en østlig vind vil jeg spre dem for fiendens ansikt. Jeg vil snu ryggern til dem, og ikke ansiktet, på deres ulykkes dag.

Så sa de: Kom, la oss lage planer mot Jeremia. For loven skal ikke mangle fra presten, eller råd fra den vise, eller ord fra profeten. Kom, la oss slå ham med tungen, og la oss ikke legge merke til noen av hans ord.

Gi akt til meg, Herre, og hør hva mine motstandere sier!

Skal godt gjengjeldes med ondt? For de har gravd en grav for min sjel. Husk at jeg sto foran deg for å tale godt om dem, for å vende din vrede bort fra dem.

Derfor skal du gi deres barn til sulten og overgi dem til sverdet. La deres koner bli enker og barnløse, og la deres menn bli drept, deres unge menn falle for sverdet i krigen.

La skrik høres fra deres hus, når du plutselig fører røverbander over dem. For de har gravd en grav for å fange meg, og skjult feller for mine føtter.

Men du, Herre, kjenner all deres rådslagning mot meg, for å drepe meg. Tilgi ikke deres skyld, og utslett ikke deres synd fra ditt åsyn. La dem snuble for ditt åsyn. Gjør med dem etter din vrede.