Verse 1
Og Herrens ord kom til meg og sa:
Verse 2
Gå og rop i ørene på Jerusalem, slik sier Herren: Jeg husker din ungdoms hengivenhet, din brudekjærlighet, hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
Verse 3
Israel var hellig for Herren, den første av hans høst. Alle som åt av den, pådro seg skyld; ulykke kom over dem, sier Herren.
Verse 4
Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle slekter i Israels hus.
Verse 5
Så sier Herren: Hva urett fant deres fedre i meg siden de vendte seg bort fra meg, fulgte tomhet og ble tomme?
Verse 6
De spurte ikke: Hvor er Herren som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land med ørkter og groper, et land med tørke og dødens skygge, et land hvor ingen vandrer og ingen bor?
Verse 7
Jeg førte dere til et fruktbart land for å ete dets frukt og dets godhet. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en styggedom.
Verse 8
Prestene sa ikke: Hvor er Herren? Og lovens voktere kjente meg ikke. Hyrdene falt fra meg, profetene profeterte ved Baal og fulgte det som ikke hjelper.
Verse 9
Derfor vil jeg ennå stride mot dere, sier Herren, og mot deres barnebarn vil jeg stride.
Verse 10
Gå derfor over til Kittims øyer og se, og send til Kedar, og legg nøye merke til, se om det har skjedd noe slikt.
Verse 11
Har en nasjon byttet ut sine guder, enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet ut sin ære med det som ikke gagner.
Verse 12
Vær forundret over dette, dere himler, og skjelv i stor forskrekkelse, sier Herren.
Verse 13
For to onde ting har mitt folk gjort: Meg har de forlatt, kilden med levende vann, og hugget seg brønner, sprukne brønner som ikke holder vann.
Verse 14
Er Israel en trell, eller er han en husfødt slave? Hvorfor har han da blitt til bytte?
Verse 15
Ungløver brøler mot ham, de hever sin røst. Hans land har de gjort til en ørken, hans byer er brent opp og uten innbyggere.
Verse 16
Også mennene fra Nof og Tahpanhes har knekt hodet ditt.
Verse 17
Har du ikke selv påført deg dette ved å forlate Herren din Gud da han ledet deg på veien?
Verse 18
Og nå, hvorfor vil du dra til Egypt for å drikke Nilens vann? Eller hvorfor drar du til Assyria for å drikke elvens vann?
Verse 19
Din ondskap vil refse deg, og ditt frafall vil straffe deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud, og frykten for meg er ikke i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
Verse 20
For for lenge siden brøt jeg ditt åk og sprengte dine lenker; men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høyde og under hvert grønt tre lå du og drev hor.
Verse 21
Jeg plantet deg som en edel drue, helt ekte avkom. Hvordan er du da blitt til en degenerert, fremmed vinstokk for meg?
Verse 22
Selv om du vasker deg med lut og bruker mye såpe, er din skyld uriktig for mitt ansikt, sier Herren Gud.
Verse 23
Hvordan kan du si: Jeg er ikke uren, jeg har ikke gått etter Ba'aler? Se din vei i dalen, forstå hva du har gjort. Du er som en rask hunnkamel som løper hit og dit.
Verse 24
Som en vill esel i ørkenen, som i sin vilje puster etter vinden, hvem kan snu hennes drift? Alle som søker henne, blir slitne; de vil finne henne i hennes måned.
Verse 25
Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst! Men du sa: Det nytter ikke; nei, for jeg elsker fremmede, og etter dem vil jeg gå.
Verse 26
Som en tyv blir til skam når han blir grepet, slik skal Israels hus bli til skam: de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
Verse 27
De sier til treet: Du er min far; og til steinen: Du fødte meg. For de har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: Stå opp og frels oss!
Verse 28
Men hvor er dine guder som du har laget for deg? La dem stå opp om de kan frelse deg i din nød. For dine byer er like mange som dine guder, Juda.
Verse 29
Hvorfor vil dere trekke meg for retten? Dere har alle falt fra meg, sier Herren.
Verse 30
Forgjeves slo jeg deres sønner; de tok ikke imot tilrettevisning. Deres sverd har fortært deres profeter som en ødeleggende løve.
Verse 31
O generasjon, se Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel, eller et land med mørke skygger? Hvorfor sier mitt folk: Vi har revet løs, vi vil ikke lenger komme til deg?
Verse 32
Glemmer en jomfru sin pynt, eller en brud sine smykker? Men mitt folk har glemt meg, dager uten tall.
Verse 33
Hvor godt du retter din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært dine veier til det onde.
Verse 34
Ja, til og med på skjørtene dine er funnet blodet av de uskyldige fattige. Jeg fant dem ikke ved innbrudd, men på alle disse stedene.
Verse 35
Men du sier: Jeg er uskyldig, visselig har hans vrede vendt seg fra meg. Se, jeg vil dømme deg fordi du sier: Jeg har ikke syndet.
Verse 36
Hvorfor svinger du så meget? Du skal også skuffes av Egypt, som du ble skuffet av Assyria.
Verse 37
Fra dem skal du også gå med hendene over hodet; for Herren har forkastet dem som du stoler på, og du skal ikke ha fremgang gjennom dem.