Ordet som kom til Jeremia fra Herren i det tiende året til Sidkia, kongen av Juda - det var det attende året til Nebukadnesar.

Da beleiret Babylons konge Jerusalems by, og Jeremia profeten var stengt inne i vaktgården i kongens hus i Juda.

Kongen av Juda, Sidkia, hadde fengslet ham og sagt: Hvorfor profeterer du og sier: 'Så sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på Babylons konge, og han skal innta den.'

Kongen av Juda, Sidkia, skal ikke unnslippe fra kaldeernes hender, men skal sikkert bli overgitt i hendene på Babylons konge, og munnen hans skal tale med munn, og øynene hans skal se øynene hans.

Han skal føre Sidkia til Babylon, og der skal han bli inntil jeg hjemsøker ham, sier Herren. Om dere kjemper mot kaldeerne, skal dere ikke ha lykke.

Og Jeremia sa: Herrens ord kom til meg og sa:

Se, Hanam'el, din onkel Shallums sønn, kommer til deg og sier: Kjøp min mark i Anatot, for retten til innløsning er hos deg.

Hanam'el, min onkels sønn, kom til meg til vaktgården slik som Herren hadde sagt og sa: Kjøp min mark i Anatot, som ligger i Benjamins land. For retten til innløsning og eiendom er hos deg, kjøp den for deg selv. Da forstod jeg at dette var Herrens ord.

Så kjøpte jeg marken som var i Anatot av Hanam'el, min onkels sønn, og veide ham opp sølvet, sytten sjekel sølv.

Jeg skrev under i dokumentet, forseglet det, tok vitner og veide opp sølvet på vekten.

Jeg tok kjøpebrevet, både det som var forseglet i henhold til loven og forskriftene, og den åpne kopien,

og jeg ga kjøpebrevet til Baruk, Neriahs sønn, Mahsejas sønn, foran Hanam'el, min onkels sønn, og foran vitnene som hadde skrevet under på kjøpebrevet, og foran alle jødene som satt i vaktgården.

Og jeg befalte Baruk foran dem og sa:

Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ta disse dokumentene, dette kjøpebrevet, både det forseglede og åpne, og legg dem i en leirkrukke så de kan vare i mange dager.

For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ennå skal hus, åkre og vingårder kjøpes i dette landet.

Etter at jeg hadde gitt kjøpebrevet til Baruk, Nerias sønn, ba jeg til Herren og sa:

Ak, Herren Gud! Se, du har skapt himmelen og jorden med din store kraft og utstrakte arm. Ingenting er for vanskelig for deg.

Du viser kjærlighet mot tusener og gir fedrenes misgjerning til barna etter dem. Du er den store, den mektige Gud, hærskarenes Herre er ditt navn.

Du er stor i råd og mektig i handling, og dine øyne er åpne over alle menneskers veier, for å gi hver og en etter hans veier og etter frukten av hans gjerninger.

Du har utført tegn og under i landet Egypt inntil denne dag, både i Israel og blant menneskene, og du har gjort deg et navn, slik det er i dag.

Du førte ditt folk Israel ut av landet Egypt med tegn og under, med sterk hånd og utstrakt arm, og med stor frykt.

Du ga dem dette landet som du hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.

De kom inn og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og vandret ikke etter din lov. Alt det du befalte dem å gjøre, gjorde de ikke. Derfor lot du all denne ulykken ramme dem.

Se, beleiringsvallene er kommet opp til byen for å innta den, og byen er gitt i hendene på kaldeerne som kjemper mot den, på grunn av sverdet, hungersnøden og pesten. Det du har sagt, har skjedd, og se, du ser det!

Og du har sagt til meg, Herre Gud: Kjøp marken for penger og ta vitner, selv om byen er gitt i kaldeernes hender.

Og Herrens ord kom til Jeremia og sa:

Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Er noe for vanskelig for meg?

Derfor sier Herren: Se, jeg gir denne byen i hendene på kaldeerne og i hendene på Nebukadnesar, kongen av Babylon, og han skal innta den.

Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme og sette denne byen i brann og brenne den ned, sammen med husene der de på takene har brent røkelse til Ba'al og utøst drikkofre til andre guder for å vekke min vrede.

For Israels barn og Judas barn har bare gjort det onde i mine øyne fra deres ungdom av. For Israels barn har bare vakt min vrede med sine henders gjerninger, sier Herren.

For denne by har vært til vrede og harme for meg fra den dag de bygde den og til denne dag, og den må fjernes fra mitt ansikt

på grunn av all den ondskap som Israels barn og Judas barn har gjort for å vekke min vrede, dem selv, deres konger, deres fyrster, deres prester, deres profeter, Judas menn og Jerusalems innbyggere.

De har vendt ryggen til meg og ikke ansiktet. Selv om jeg lærte dem bestandig og underviste dem, hørte de ikke på å ta imot rettledning.

De satte sine motbydelige avguder i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.

De bygde Ba'als offerhauger i Ben-Hinnom-dalen for å la sine sønner og døtre gå gjennom ilden til Molok, noe jeg aldri hadde befalt dem, og ikke en gang tenkte jeg at de skulle gjøre dette fryktelige, så de brakte Juda til synd.

Nå, derfor, sier Herren, Israels Gud, om denne byen som dere sier er gitt i hendene på Babylons konge gjennom sverd, sult og pest:

Se, jeg vil samle dem fra alle landene som jeg har drevet dem bort til i min vrede, harme og store vrede, og jeg vil føre dem tilbake til dette stedet og la dem bo trygt.

De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

Jeg vil gi dem ett hjerte og én vei, så de alltid frykter meg til deres eget og til deres barns beste.

Jeg vil inngå en evig pakt med dem, at jeg ikke vil vende meg bort fra dem for å gjøre godt mot dem. Jeg vil legge frykt for meg i deres hjerte, så de aldri vender seg bort fra meg.

Jeg vil glede meg over dem for å gjøre godt mot dem, og jeg vil plante dem i dette landet, med hele mitt hjerte og hele min sjel.

For så sier Herren: Liksom jeg har ført all denne store ondskapen over dette folket, slik vil jeg også føre all den gode som jeg lover dem.

Åkre skal kjøpes i dette landet som dere sier er ødelagt, uten mennesker og dyr, og som er overgitt til kaldeerne.

Folk skal kjøpe åkre for penger, skrive kontrakter, forsegle dem og ta vitner i Benjamins land og rundt omkring i Jerusalem, i byene i Juda, i byene i fjellene, i byene i lavlandet og i byene i Negev, for jeg vil føre dem tilbake fra fangenskapet, sier Herren.