Da hørte Sefatja, Mattans sønn, Gedalja, Pashurs sønn, Jukal, Sjelemjas sønn, og Pashur, Malkijas sønn, de ordene som Jeremia talte til hele folket og sa:

Så sier Herren: Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, av sult eller pest. Men den som går ut og overgir seg til kaldeerne, skal få leve og hans liv skal bli spart.

Så sier Herren: Denne byen skal overgis til kongen av Babylons hær, og han skal innta den.

Da sa lederne til kongen: Vi ber deg, la denne mannen bli drept. Han demoraliserer krigsmennene som er igjen i denne byen, og også folket, ved å si slike ting til dem. For denne mannen søker ikke folkets velferd, men deres ulykke.

Kongen Sidkia svarte: Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.

Så tok de Jeremia og kastet ham i borgen til Malkia, kongens sønn, som var i vaktgården. De lot Jeremia gli ned med tau. I borgen var det ingen vann, men bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.

Men Ebed-Melek, en etioper og en av kongens tjenestemenn, hørte at de hadde satt Jeremia i borgen. Kongen satt da i Benjaminporten.

Ebed-Melek gikk ut av kongens hus og sa til kongen:

Min herre konge, de menneskene har gjort ondt ved alt de har gjort mot profeten Jeremia. De har kastet ham i borgen, og han kommer til å dø der nede av sult, for det er ikke mer brød i byen.

Kongen befalte Ebed-Melek, etioperen, og sa: Ta med deg tretti menn herfra, og få Jeremia profeten opp fra borgen før han dør.

Ebed-Melek tok med seg mennene og gikk til kongens hus på lagerrommet og tok gamle filler og brukte klær og lot dem ned til Jeremia i borgen med tau.

Ebed-Melek, etioperen, sa til Jeremia: Ta på deg disse gamle fillene og de brukte klærne under armhulene, under tauene. Jeremia gjorde slik.

Så dro de Jeremia opp med tauene og fikk ham opp fra borgen. Jeremia ble værende i vaktgården.

Kongen Sidkia sendte bud og hentet profeten Jeremia til ham ved tredje inngang til Herrens hus. Kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om noe, skjul ikke noe fra meg.

Jeremia svarte Sidkia: Hvis jeg forteller deg noe, vil du ikke drepe meg? Og om jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg.

Kongen Sidkia sverget i hemmelighet for Jeremia: Så sant Herren lever, han som gav oss denne sjelen, skal jeg ikke drepe deg eller gi deg i hendene på de mennene som vil ta ditt liv.

Jeremia sa til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut og overgir deg til babylonerkongens fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli satt i brann. Du og ditt hus skal leve.

Men hvis du ikke vil gå ut og overgi deg til babylonerkongens fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild. Du skal ikke slippe unna dem.

Kongen Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for de jødene som har falt over til kaldeerne, for de kan overgi meg til dem og mishandle meg.

Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Lytt, jeg ber deg til Herrens røst i det jeg sier til deg. Så skal det gå deg godt, og du skal få leve.

Men hvis du nekter å gå ut, er dette det ordet Herren har vist meg:

Se, alle kvinnene som er igjen i kongen av Judas hus skal føres ut til babylonerkongens fyrster, og de skal si: 'Dine venner har lurt og overvunnet deg, dine føtter har sunket ned i gjørme, og de vendte om.'

Alle dine hustruer og dine sønner skal føres ut til kaldeerne, og du skal ikke slippe unna deres hender, men skal bli tatt av kongen i Babylon, og denne byen skal bli brent med ild.

Sidkia sa til Jeremia: La ingen få vite om disse ordene, for da vil du ikke dø.

Hvis lederne hører at jeg har talt med deg og de kommer til deg og sier: 'Fortell oss hva du sa til kongen og hva kongen sa til deg. Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg,'

skal du si til dem: 'Jeg la fram min bønn for kongen om å ikke sende meg tilbake til Jonatans hus for å dø der.'

Alle lederne kom derfor til Jeremia og spurte ham. Han svarte dem nøyaktig slik kongen hadde befalt. Da lot de ham være i fred, for ingen hadde hørt samtalen.

Jeremia ble værende i vaktgården til den dagen Jerusalem ble erobret.